Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland åpner offisielt det nye nordlysobservatoriet på Svalbard, som eies av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Dette er det mest moderne anlegget i verden for å måle og analysere nordlyset.

- Jeg er overbevist om at det nye anlegget vil representere et sentralt tilskudd til forskningsinfrastrukturen på Svalbard og at det vil gi viktige og synlige resultater i tiden som kommer, sier Tora Aasland.

Internasjonalt kompetansesenter

Statsråd Aasland får med seg astronaut Christer Fuglesang under den offisielle åpningen i Longyearbyen mandag ettermiddag.

- Åpningen av Kjell Henriksen observatoriet er et gigantisk steg for den norske nordlysforskningen, sier professor Fred Sigernes som er sjefen for det nye observatoriet.

- Det er ikke bare et stort steg for Norge, det vil også styrke det internasjonale samarbeidet som vi har her på Svalbard, sier han.

16 forskningsorganisasjoner fra syv land har instrumenter på plass på KHO, deriblant University of Alaska-Fairbanks, University College London og det japanske polarinstituttet.

Observatoriet er dermed et verdens fremste internasjonale kompetansesenter på nordlysforskning.

Unik mulighet til å studere dagnordlyset

Svalbard har en unik beliggenhet for studier av dagnordlyset. Ikke noe annet sted i verden ligger forholdene så godt til rette for studier av dette vakre og mystiske polarlyset.

Svalbard ligger rett under den magnetiske polarkløften - et lite område som bare dekker noen få breddegrader.

Polarkløften kan sammenlignes med en trakt som leder partikler fra sola rett ned i atmosfæren over Svalbard. Det er disse partiklene som skaper dagnordlyset.

At partiklene kommer direkte fra sola og ned i vår atmosfære gjør det lettere å studere de prosessene som leder fram til nordlyset.

Må være mørkt

Først omkring 1970-årene ble det klart dokumentert at nordlyset også forekommer om dagen, og at dagnordlyset har mange egenskaper som ikke det nattlige nordlyset har.

Årsaken til at forskning på dagnordlyset begynte såpass sent, er at det bare kan observeres fra noen få plasser på jorda og bare når det er helt mørkt i atmosfæren i høyder opp til 300 kilometer.

Studier av dagnordlyset må utføres på steder med mørketid - der sola er under horisonten 24 timer i døgnet. Det må også være mørkt 200-300 km over bakken, hvor nordlyset opptrer.

Her er Svalbard i en særstilling, hvor nordlyset kan ses på dagen i mørketida, altså i desember og januar.

Kjell Henriksens pionerarbeid

Det nye nordlysobservatoriet er kalt opp etter Professor Kjell Henriksen (1938-1996). Henriksen, som arbeidet ved universitetet i Tromsø, var en pådriver for å opprette den første nordlysstasjonen like ved Longyearbyen i 1978.

I samarbeid med Geofysisk Institutt i Fairbanks, Universitetet i Alaska, ble Nordlysstasjonen satt opp ved Vinkel-stasjonen i Endalen i 1978.

Det var viktig med et internasjonalt samarbeid, siden studier av dagnordlyset krever kostbare og spesialiserte instrumenter.

Før dette prosjektet ble startet hadde man ikke gjort noen grundig studie av dagnordlyset. Det ble ofte referert til som et statisk og lite aktivt nordlys uten finstrukturer.

Prosjektet førte til en ny oppfatning av dagnordlyset, der fargesammensetning, intensitet og bevegelse ble studert nøye.

I tillegg ble det gjort målinger av vinder og temperaturer i nordlyshøyden. I 1984 ble stasjonen flyttet til den gamle flyplassen i Adventdalen, og er blitt utvidet flere ganger siden.

Stor interesse

I 1993 tok UNIS over den daglige driften av den gamle stasjonen. Dette førte til at stasjonen kunne brukes året rundt, men med spesielt høy aktivitet i vintermånedene november til februar.

Stasjonen ble også viktig i forbindelse med undervisningen i midlere og øvre atmosfære.

Siden har den nasjonale og internasjonale interessen for forskning på dagnordlyset blitt stadig større.

Etter hvert ble den gamle stasjonen i Adventdalen for liten. I tillegg ble lysforurensning fra Longyearbyen et økende problem i takt med ekspansjonen av byen ut mot Adventdalen.

Utforske det nære verdensrom fra Svalbard

KHO ligger over 500 meter over havet, og har gode observasjonsforhold i alle himmelretninger. KHO er samlokalisert med de andre eksisterende forskningsinstallasjonene, som for eksempel radaranleggene til EISCAT.

Denne samlokaliseringen er svært nyttig når man skal studere prosesserer i det optiske nordlyset og ionosfæren samtidig.

Nordlysstasjonen var den første faste forskningsinstallasjonen for romrelatert forskning i nærheten av Longyearbyen, og har betydd mye for utviklingen av den store forskningsinfrastrukturen i Longyearbyens nærområde.

Med det nye observatoriet klar til bruk på Breinosa, vil nordlysobservatoriet fortsatt være en viktig og aktiv del av utforskningen av det nære verdensrommet fra Svalbard.