Gammaglimt (t.v.), galakser (midten) og Venus (ø.t.h.). (Illustrasjon: ESA)
Gammaglimt (t.v.), galakser (midten) og Venus (ø.t.h.). (Illustrasjon: ESA)

Må velge gammaglimt, galakser eller Venus

Den europeiske romorganisasjonen ESA skal bygge ny romsonde. Men hva skal den brukes til?

Published

Hva skal den europeiske romorganisasjonen ESA forske på i fremtiden?

Da ESA utlyste muligheten til å foreslå en ny romsonde, fikk de inn hele 25 forslag fra forskningsinstitusjoner over hele Europa.

-Vi er imponert over kvaliteten og bredden på alle forslagene, sier Günther Hasinger, ESAs direktør for vitenskap.

De tre kandidatene som nå har blitt tatt ut for videre vurdering, hadde spesielt høy vitenskapelig verdi.

– De vil sikre fortsatt europeisk ekspertise i forskningen på planeter, astrofysikk og kosmologi, sier Hasinger.

Gammaglimt er noen av de sterkeste eksplosjonene i universet. (Illustrasjon: ESA/ECF)
Gammaglimt er noen av de sterkeste eksplosjonene i universet. (Illustrasjon: ESA/ECF)

Her er de tre kandidatene:

De voldsomste eksplosjonene i universet

Transient High Energy Sky and Early Universe Surveyor (Theseus) er en romsonde som skal oppdage høyenergetiske hendelser over hele himmelen og gjennom den kosmiske historien.

Theseus skal spesielt gi oversikt over gammaglimt fra de første milliardene år i universet. Det vil blant annet avsløre nye ting om de første stjernene og deres livssyklus.

Gammaglimt oppstår når kjempemessige stjerner eksploderer til supernova, eller bryter sammen til nøytronstjerner og svarte hull. Denne typen eksplosjoner er noen av de kraftigste som universet har å by på.

Theseus vil finne den nøyaktige posisjonen til slike hendelser og katalogisere disse.

Denne romsonden er et heleuropeisk prosjekt.

Hvordan ble de første stjernene og galaksene til?

Det skal romsonden SPace Infrared telescope for Cosmology and Astrophysics (Spica) finne ut av.

Ved å være ekstra følsomt for infrarødt lys, vil Spica kunne se gjennom den interstellare gassen og støvet som omgir steder der nye stjerner dannes.

Spica vil være et europeisk-japansk samarbeid, og ta over for ESAs tidligere romsonde Herschel og NASAs romsonde Spitzer.

Her dannes nye stjerner i Melkeveien, sett av romteleskopet Herschel. (Foto: ESA/Herschel/NASA/JPL-Caltech/R. Hurt)
Her dannes nye stjerner i Melkeveien, sett av romteleskopet Herschel. (Foto: ESA/Herschel/NASA/JPL-Caltech/R. Hurt)

Hva gikk galt på Venus?

Jorda og Venus er omtrent like store og ligger ved siden av hverandre i solsystemet.

Men den ene planeten har hav, mildt klima og liv, mens den andre er et av solsystemets verste steder: med tykk og giftig atmosfære hvor det regner svovel og saltsyre, og en opphetet og forbrent overflate.

Hva gikk galt på Venus?

Det skal romsonden EnVision undersøke.

Denne nye romsonden skal blant annet finne ut om Venus fortsatt har geologisk aktivitet, hvordan dette påvirker atmosfæren og hvilken betydning det har hatt for planetens utvikling.

EnVision skal også kartlegge overflaten ved hjelp av radar som kan se gjennom det tykke skydekket, og slik lære nye ting om vår opphetete naboplanet og dens historie.

EnVision vil ta over jobben til ESAs tidligere romsonde Venus Express og vil være et samarbeid med NASA.

Opp i 2032

Nå går de tre kandidatene videre til detaljert utforming og nøye vurdering, før en av dem blir valgt ut i 2021 som ESAs nye romsonde, med oppskyting i 2032.