Nye boringer på bunnen av Barentshavet skal avdekke mer av Mjølnir-kraterets mysterier. Asteroiden som slo ned i havet for 142 millioner år siden, skapte voldsomme ødeleggelser og dannet et havbunnskrater på 40 kilometer i diameter.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
1: Fysiske og kjemiske prosesser som forårsaker jordskjelv og vulkanutbrudd. 2: Årsaker til og virkninger av klimaendringer. 3: Effekter av større meteorittnedslag på klima. 4: Hvordan sedimentære bassenger og ressurser oppstår og utvikles. 5: Hvordan mineralforekomster dannes under ulike geologiske betingelser.
Nå har en flernasjonal planleggingsgruppe ledet av Henning Dypvik ved Universitetet i Oslo, arbeidet med forberedelser til nye undersøkelser i og rundt krateret.
Inn i krateret
- Målet er først å få gjennomført fem-seks grunne boringer på 200-300 meters dyp rundt meteorittkrateret, for så i neste omgang å få gjennomført en dyp boring inn i selv krateret, forteller geolog og Mjølnir-ekspert Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Sammen med Henning Dypvik og kolleger ved Universitetet i Oslo, har Morten Smelror arbeidet mye med å fravriste Mjølnir-krateret dets hemmeligheter.
- Boringene vil lære oss mer om hva som skjer når en meteoritt slår ned i et grunt havområde og hvilke konsekvenser nedslaget har for miljøet, både i tiden umiddelbart etter nedslaget og i et lengre geologisk tidsperspektiv, sier Smelror.
Store flodbølger
Mjølnir-krateret i Barentshavet er et av de best bevarte kratrene på Jorden. Det inneholder enorme mengder med forstyrrende sedimenter. Beregninger så langt viser at mellom 800 og 1400 kubikk-kilometer masse er blitt rotet rundt.
- Nedslaget i Barentshavet skapte enorme flodbølger og utløste en energi som tilsvarer et jordskjelv på 8,3 på Richters skala, forteller Morten Smelror.
Så langt er det foretatt to boringer i området; en boring på 171 meters dyp nær sentrum av krateret, og en 65 meter dyp boring 30 kilometer utenfor kanten av krateret.
Hensikten med møtet som ble holdt på Svalbard var å forbedre en søknad om nye boringer i Mjølnirkrateret i regi av International Continental Drilling Program (ICDP). En slik søknad kan leveres i 2009.
18 internasjonale boreprosjekter
Norge har nå fornyet sitt medlemskap i ICDP for en periode på seks år.
- Hensikten med ICDP er å få gjennomført vitenskapelige boringer som gir oss innsyn i, og skaffer oss en bedre forståelse av, geologiske prosesser og fenomener som påvirker og former jorda. Samtidig vil resultatene fra boringene gi oss bedre muligheter til å teste geologiske modeller, opplyser Smelror.
Som administrerende direktør ved NGU har han i dag i tillegg det administrative ansvaret for den norske delen av ICDPs vitenskapelige operasjoner rundt omkring i verden.
Programmet har vært i virksomhet i 12 år og bidratt til gjennomføringen av 18 boreprosjekter innenfor et bredt spekter av problemstillinger.
En evaluering, som et internasjonalt ekspertpanel gjorde av ICDP for to år siden, konkluderte med at boreprogrammet har vært en suksess.
Annonse
Dette er ICDP
Programmet finansieres av deltagerlandene Canada, Finland, Japan, Kina, Norge, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Østerrike og USA. I tillegg er UNESCO og selskapet Sclumberger ICDP-medlemmer.
Norsk medlemskap er finansiert av Norges forskningsråd, mens det administrative ansvaret for norsk deltagelse er lagt til Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Forslag til boremål kan fremmes fra forskergrupper fra alle deltagerland. Fra programmet ble opprettet i 1995 og fram til i dag er det kommet inn 150 ulike forslag, og i alt 18 boreoperasjoner og mer enn 30 planleggingsmøter er finansiert gjennom ICDP.
Steder hvor det er boret inkluderer Hawaii, Mt. Unzen i Japan, Chixulubkrateret i Mexico, San Andreas-forkastningen, den østafrikanske riftdalen og Lake Bosumtwi i Ghana.
Norske forskere har vært, og er, involverte i ICDP-prosjekt som omfatter boringer i Malawi-sjøen (klima-arkiv for de siste 800.000 år), Dødehavet (paleomiljø og klima) og Chesapeake Bay (meteoritt-krater), San Andreas-forkastningen (jordskjelv-observatorium), og Nordvest-Russland (utvikling av jordas tidlige liv).