NASA er i full sving med å planlegge sin retur til månen. Meningen er å etablere bemannede månebaser rundt 2020.

De nye innflytterne vil trenge strøm og det blir trolig ikke nok å kun basere seg på solpaneler.

Derfor går den amerikanske romorganisasjonen nå i gang med å utvikle og teste det de kaller et bakkebasert kraftsystem basert på fisjon.

Det virker ved å splitte uranatomer i en reaktor som skaper en varme som igjen omdannes til elektrisk strøm. Med andre ord er dette et atomkraftverk.

Atomanlegget blir ikke større enn søppelbøtta du har på kontoret og det skal graves ned i sanden. Det vil kunne generere 40 kilowatt med strøm til en hver tid, noe som ville ha vært nok for åtte hus på jorda.

Et slikt anlegg kan produsere mye strøm i tøffe miljøer, som på månens overflate, eller på Mars.

En av flere kandidater

- Vårt mål er å bygge en demonstrasjonsenhet med alle de viktige komponentene og gjennomføre en ikke-kjernefysisk test i et simuleringsanlegg, sier Lee Manson ved NASAs Glenn Center i Cleveland.

- Det langsiktige målet er å ha teknologien klar når det tidlig neste tiår skal avgjøres hvilket energisystem som skal brukes på månen, sier han.

Selve utviklingen og byggingen av reaktoren settes ut til underleverandører. Testingen av systemet skal foregå i 2012 eller 2013.

Bruk av kjernekraft er likevel ikke problemfritt for NASA. Kjernekraft er politisk følsomt og usikkerheten rundt en oppskytning kan skape bekymring ved frakten av systemet.

Problematisk

- Å ha med seg anriket uran hvis noe går galt, vil ikke være bra. Man må gjøre frakten av dette helt sikker, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Å skaffe jevn strømtilgang på månen er problematisk hvis man bare skal bruke solcellepaneler. Store deler av månen har rundt 14-dagers natt og 14 dagers dag.

Om dagen kan de bruke solceller, men det er vanskelig å lagre nok strøm nok i nattperioden.

- Ved sydpolen kan man utnytte solen nesten kontinuerlig, spesielt hvis man kommer seg litt høyere enn overflaten. Og i bunnen av krateret er det evig skygge. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes i varmekraftmaskiner, sier Tandberg.

Andre kilder

Tandberg forteller at NASA vurderer flere typer energikilder. En annen er nok en kjernefysisk løsning basert på en radioisotop.

Her bruker man Plutonium 238 som utvikler varme ved nedbrytning. Det er dette som var kilden til elektrisk strøm på månen under apolloferdene.

En mer revolusjonerende løsning vil være bruk av det som kalles regenerativ brenselcelle. Strøm fra solcellepaneler utvikler hydrogen og oksygen av vann ved elektrolyse.

Hydrogen og oksygen kjøres så gjennom en brenselcelle som igjen utvikler strøm, med vann som et biprodukt.

- I praksis fungerer dette som et batteri som kan lagre fire til seks ganger mer energi per vektenhet enn et tradisjonelt batteri, forteller Tandberg.