Annonse

Sjekker avlingen fra rommet

RapidEye-satellittene skal holde øye med vegetasjon og landbruk. Bakkestasjonen på Svalbard sørger for kjapp dataleveranse.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I rommet går hele konstellasjonen i den samme polare banen. (Illustrasjon: RapidEye)

RapidEye er en konstellasjon av fem tyske satellitter. De skal gi bildedata av blomstring, vekst og modning av vegetasjon og planter over hele verden.

Denne informasjonen vil brukes av jord- og landbruk, kartografi, forvaltningsorganer, forsikringsselskaper og beslutningstakere. Data fra RapidEye vil også være nyttig ved hjelpearbeid og katastrofer.

Konstellasjonen består av fem satellitter som går i polar bane. Satellittene sirkler jorda hele femten ganger daglig.

Det gjør at RapidEye kan levere data fra alle landområder mellom 75 grader sør og 75 grader nord i løpet av bare en dag.

Bilder av jordbruksområdene i hele Europa eller Nord-Amerika kan være ferdige i løpet av kun fem dager.

Leses ned på Svalbard

(Foto: KSAT)

Data fra RapidEye skal leses ned av Kongsberg Satellite Services (KSAT) sin bakkestasjon på Svalbard.

- RapidEye ønsket at dataene skulle kunne hentes ned fra satellittene på kortest mulig tid, derfor valgte selskapet bakkestasjonen på Svalbard, sier Arild José Jensen, salgssjef ved Kongsberg Satellite Services.

Satellittene passerer over Svalbard med bare tyve minutters mellomrom. Dermed kan nedlesingen skje både raskt og hyppig.

- I tillegg har vi et dedikert antennesystem for RapidEye som skal støtte konstellasjonen i den syv år lange kontraktperioden, sier Jensen.

Vant konkurransen

KSAT vant leveransen i konkurranse med flere andre selskaper. Både beliggenheten til bakkestasjonen og KSATS infrastruktur og kompetanse for nedlesing, arkivering og videreformidling av satellittdata, var utslagsgivende.

De tyske eierne ønsker å dekke kommersielle markeder globalt. Dermed er det de landbruksintensive områdene i Europa, Australia, Nord-Amerika og deler av Asia som er mest aktuelle for RapidEye.

Dessuten er RapidEye det første satellittprosjektet i Europa som fokuserer spesifikt på kundesegmentet jord- og landbruk.

- Blant annet er store tyske konserner, bank- og forsikringsgrupper med som aksjonærer, sier Jensen.

Norske kunder?

Skulle norske brukere ønske tilgang til informasjonen fra RapidEye, vil den være lett tilgjengelig hos KSAT i Tromsø.

- Dermed er det opp til norske bedrifter og organisasjoner å finne nyttige anvendelser for disse satellittdataene, sier Jensen.

Om bare noen få dager vil KSAT begynne å lese ned data for kalibrering og uttesting av satellittene. Den første kommersielle informasjonen vil være tilgjengelige om kun en måned.

RapidEye har en beregnet en levetid på 7 år. KSAT har kontrakt for levering av data i hele denne perioden.

RapidEye består av fem like satellitter. Her gjøres de klar til oppskytingen. (Foto: RapidEye)

Alt eller ingenting

RapidEye-konstellasjonen ble skutt opp fra Baikonur i Kasakhstan den 29. august 2008.

- Siden alle fem satellitten var på den samme bæreraketten, var det en spennende oppskyting, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter. - Det var alt eller ingenting for RapidEye, så det er nok mange som puster lettet ut nå.

Før dataene fra de nye satellittene kan bli brukt i Norge, må kvaliteten først vurderes. Så langt er det Landsat og SPOT sine vegetasjonsdata som har blitt brukt her til lands.

Fordel for Norge

- Optiske satellitter har til nå hatt trøbbel med skydekket i Norge, sier Wahl. Men siden RapidEye består av fem satellitter, er det større sjanse for å kunne ta gode bilder.

Dermed er en slik konstellasjon til fordel for Norge, sier Wahl.

Senere vil Sentinel-2 overta vegetasjonsovervåkingen og observasjonen av skog og dyrket mark i Europa. Sentinel-2 har planlagt oppskyting i 2012. Norge er en del av Sentinel-prosjektet.

Powered by Labrador CMS