"Romfergen Atlantis under oppskytning i juli 1992."
Romfergen Atlantis skal frakte det europeiske laboratoriet Columbus opp til Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS).
Oppskytningen har blitt utsatt flere ganger, men nå har Atlantis endelig fått et nytt tidspunkt.
Værforbehold
Starten skal etter planen skje torsdag 7. februar klokken 20.45 norsk tid, om været holder. Det er nemlig varslet muligheter for regnbyger og lavt skydekke.
- Atlantis var planlagt å skytes opp 6. desember 2007, sier sivilingeniør Erik Tandberg, romfartsekspert ved Norsk Romsenter.
- Men under fyllingen av drivstofftanken oppdaget NASAs teknikere at to av de fire sensorene som måler hydrogenmengden i den store utvendige tanken, ikke virket som de skulle.
For å få grønt lys til oppskytning, må alle fire av disse sensorene være feilfrie. Feilen har nå blitt rettet.
Bøyd slange
Den siste uken i januar 2008 så det ut som om enda et hinder hadde dukket opp.
- En slange som leder kjølevesken freon til en varmeveksler i lasterommet var bøyd, sier Tandberg.
- Men nå ser alt til å være i orden foran oppskytningen - med unntak av været.
"Slik ser Columbus ut på innsiden. Kabinettene der vitenskapelige eksperimenter skal utføres er montert langs hele innsiden av sylinderen, også i taket.> Europeisk romlaboratorium Atlantis tar med seg det europeiske romlaboratoriet Columbus opp til romstasjonen. Laboratoriet er den europeiske romorganisasjonen ESAs største enkeltbidrag til ISS. Columbus representerer et stort skritt for europeisk bemannet romfart. Forsøkene som skal utføres her kan gi banebrytende resultater på flere felt. - Columbus blir Europas faste laboratorieutpost i rommet, sier Tandberg. - Dette vil europeiske forskere nyte godt av. Selve laboratoriet er en sylinderformet modul. Den er sju meter lang, har en diameter på 4,5 meter og en masse på 10,3 tonn. Kabinett til eksperimenter - Laboratoriet har plass til ti racks eller kabinetter, hvor ulike vitenskapelige eksperimenter skal utføres, sier Tandberg. - Det blir åtte slike kabinetter langs veggene og to i taket. Columbus skytes opp med fem kabinetter ferdigmontert. De siste fem kommer senere. Biologi, medisin og fysikk
img:3:left:text=”@
Flere av kabinettene er beregnet på forsøk innenfor biologi, mikrobiologi, biokjemi, fysiologi og medisin.
Det er også mulig å utføre eksperimenter innenfor væske- og faste stoffers fysikk, samt materialvitenskap og forbrenningsteknologi.
I tillegg er det plass til vitenskapelige forsøk på utsiden av Columbus. I første omgang blir to utstyrsenheter montert.
Norsk logistikksystem
Columbus blir dirigert fra det tyske romoperasjonssenteret (German Space Operations Centre, GSOC) i Oberpfaffenhofen utenfor München.
Annonse
Til hjelp av vedlikeholdet har Columbus et logistikksystem utviklet av norske Marintek.
Trafikkork i rommet
Trafikken er for tiden svært tett rundt Den internasjonale romstasjonen.
Tirsdag 5. februar ble det ubemannede russiske forsyningsfartøyet Progress 28 skutt opp. Den 7. februar, rundt klokken 15.38, vil fartøyet koble seg automatisk til romstasjonen.
- Denne tilkoblingen skjer omkring fem timer før Atlantis skytes opp, forklarer Tandberg.
- Da blir det ikke rom for særlig store marginer, så absolutt alt må klaffe!
Jules Verne ATV
"
Det ubemannede europeiske forsyningsfartøyet Jules Verne (Automated Transfer Vehicle, ATV) er planlagt skutt opp fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Det vil skje mellom 22. februar og 9. mars 2008.
Jules Verne skal levere drivstoff, oksygen, utstyr og andre forsyninger til romstasjonen. Deretter tar forsyningsfartøyet med seg avfall bort fra romstasjonen og brenner opp i atmosfæren.
Innen 2010
Columbus er ikke det eneste laboratoriet som skal kobles til ISS. Den første delen av den japanske laboratoriemodulen, Kibo, skal etter planen skytes opp med romfergen Endeavor 11. mars 2008.
Annonse
- 2008 blir et travelt år for romfart, avslutter Tandberg.
- Men de har ingen tid å miste om alt som er planlagt montert på ISS skal bli ferdig til 2010.
Da blir nemlig romfergene pensjonert av sikkerhetsmessige årsaker. Romfergene har vært i bruk siden 1981.
