Slik ser kometkjernen til 67P/Churyumov-Gerasimenko når Rosetta går i bane rundt kometen. (Bilde: ESA/Rosetta/NAVCAM, tatt 9. mars på 72 km avstand)
Slik ser kometkjernen til 67P/Churyumov-Gerasimenko når Rosetta går i bane rundt kometen. (Bilde: ESA/Rosetta/NAVCAM, tatt 9. mars på 72 km avstand)

Rosetta og kometen har vært samboere i et år

Men den lille romsonden har reist i mer enn 11 år og dekket mer 7 milliarder kilometer på sin vei.

Publisert

Reisen begynte 2. mars 2004. Da ble romsonden skutt opp fra Fransk Guyana i Sør-Amerika, og startet på vandringen gjennom solsystemet.

Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har laget en simulering av Rosettas ferd, og ifølge denne oversikten har Rosetta reist mer enn 7,1 milliarder kilometer siden starten.

Distansen er så enorm at sammenligninger blir vanskelige, men det tilsvarer nesten 16 tur-retur-reiser til Mars, eller 177 000 ganger rundt jorden. Rosetta har gått mange ganger rundt solen før den møtte kometen, som er årsaken til at turen har vært så lang.

Akkurat nå går Rosetta fortsatt i bane rundt kometen 67P/Churyomov-Gerasimenko, og radarparet suser gjennom verdensrommet med en hastighet på 34,2 kilometer i sekundet.

I dag er Rosetta og kometen nærmest solen, før de gjør en sving tilbake ut i periferien av solsystemet.

Utsikten fra Philaes landingssted på kometen 67P. Et av Philaes bein sees nederst til venstre.  (Foto: ESA)
Utsikten fra Philaes landingssted på kometen 67P. Et av Philaes bein sees nederst til venstre. (Foto: ESA)

Så hva har vi lært?

Massevis, hvis vi skal tro forskerne som har jobbet med resultatene fra kometen. Rosetta har drevet vitenskapelige undersøkelser siden den først møtte kometen den 6. august 2014.

Rosetta hadde også med seg landeren Philae, som gjorde en mye bejublet landing på kometen den 12. november i fjor.

Rosetta og Philae har økt vår kunnskap om kometer. Blant annet har vannet på kometen blitt undersøkt, for å se om vannet på jorden kan stamme fra kometer som krasjet her for milliarder av år siden.

Det viser seg at vannet på 67P er tyngre enn vannet på jorda, og er dermed annerledes. Samtidig finnes det mange forskjellige komettyper, og teorien er enda ikke død.

Rosetta og kometen, slik ESA ser det for seg. (Foto: ESA)
Rosetta og kometen, slik ESA ser det for seg. (Foto: ESA)

Organiske forbindelser

Philae har også funnet 16 forskjellige organiske forbindelser på kometen. Dette er stoffer som propanal, aceton, acetamid og mange flere. Felles for disse er at de har karbonforbindelser, og mange tror at de kan være fundamentale byggeklosser for livet på jorda.

Spørsmålet er om de ble fraktet hit på kometer.

Resultatene har også vist at 67P er en diger porøs klump. Philae landet på selve komethodet, og ved hjelp av radarundersøkelser fant forskerne at klumpen består av 80 prosent tomrom.

Dette er bare en liten bit av all kunnskapen som har strømmet ned fra Rosetta i løpet av det siste året.

Rosettas utrolige selvportrett, hvor du kan se kometen hengende i bakgrunnen. (Foto: ESA)
Rosettas utrolige selvportrett, hvor du kan se kometen hengende i bakgrunnen. (Foto: ESA)

Philaes landing

Det blir regnet som en kjempebragd å lande på en komet, men alt gikk ikke etter planen da Philae skulle lande på 67P.  

På grunn av noen harpuner som ikke fungerte, spratt kometen av overflaten da den skulle lande. Etter et par sprettinger falt den til ro på et sted som ikke var helt optimalt. Den havnet på et skyggefullt sted på kometen, og fikk ikke nok sol til å holde seg i gang.

Llikevel fikk landeren gjort mye før den gikk i dvale, og ESA-ingeniørene fikk et lite livstegn fra Philae den 9. juli. Nå får vi se om Philae kan vekkes fra søvnen igjen før oppdraget er over.

Slutt til neste år

Men snart er det slutt. Rosetta vil fortsette å følge kometen fram til september 2016. Da skal oppdraget avsluttes. ESA er ikke helt sikre på hvordan det skal skje enda, men tidligere i sommer skrev de at det sannsynligvis blir en kontrollert krasjlanding på kometen.

Etter hvert som kometen beveger seg lenger fra solen, vil Rosetta ha problemer med å få nok strøm fra solcellepanelene.

ESA mener at en krasjlanding vil gi nye muligheter til å gjøre vitenskapelige målinger mens Rosetta beveger seg nærmere og nærmere.