Banen til Philae vises som en grønn og blå strek i en simulering. Slik var ferden dens ned på kometen. (Bilde: ESA/ESOC/SONC)

Philaes sprettlanding gir ny kometinnsikt

Selv om landingsfartøyet Philae ligger i dvale, har Rosetta-ekspedisjonen gitt forskerne mer enn nok å tygge på. Her er de siste hemmelighetene fra kometen 67P.

Kometer er mystiske og enslige biter av solsystemet. I november i fjor klarte Rosetta-ekspedisjonen å lande på en av disse klumpene som suser rundt solen. Akkurat denne klumpen har fått navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Kometer kan fortelle oss mye om det tidlige solsystemet. Komet-is kan også være kilden til vannet som finnes på vår klode. En håndfull kometer har fått besøk av romsonder fra jorden, men det har aldri skjedd en landing før Philae klarte bragden.

Nå har forskere over hele verden hatt tid til å undersøke resultatene fra Rosetta-ekspedisjonen, som består av romskipet Rosetta og kometlanderen Philae. Mange nye resultater er publisert i siste utgave av tidsskriftet Science.

Landingssonden Philae er fotografert etter at den forlot moderfartøyet Rosetta. Noen timer senere landet den på kometen. (Foto: Reuters / NTB scanpix)

Hopp og sprett

Selv om Philae klarte å lande på kometen, gikk det ikke helt etter planen. Sonden løsnet fra Rosetta som den skulle og var på vei ned til det planlagte landingsstedet. Rosetta ble skutt opp i 2004, så det var en lang reise.

Planen var at Philae skulle fyre av to harpuner som fortøyde sonden til kometen. Et gass-system skulle også dytte landeren ned i overflaten. Ingen av disse systemene fungerte da Philae faktisk skulle lande, så sonden spratt fra overflaten. Deretter spratt den en gang til før den til slutt landet på et sted med hardere overflate.

Ved hjelp av Philaes sprett, har en europeisk forskergruppe regnet ut hva slags underlag som var på det originale landingsstedet, kalt Agilkia.

Det viste seg at overflaten består av et mykt lag med finkornet materiale som er rundt 25 centimeter tykt. Under dette laget er overflaten hardere.

Dette er moderskipet Rosetta, som fortsatt går i bane rundt kometen. Dette er en rekonstruksjon. (Foto: ESA)

Et kaldt sted

En annen studie så på temperaturvariasjonene på kometens overflate. Philae skulle egentlig måle temperaturer under kometens overflate, men siden landingsstedet var hardere enn antatt, kom ikke sensorene seg gjennom det øverste laget.

Ettersom kometen roterer mens den flyr gjennom solsystemet, er det også dag og natt på 67P. Det viste seg at dagtemperaturene varierte mellom 183 og 143 minusgrader celsius (90–130 Kelvin).

Temperaturene ble målt med MUPUS-instrumentet (Multi Purpose Sensors for Surface and Subsurface Science).

Slik tenkte de seg at Philae skulle lande på kometen. Det ble ikke så pent og pyntelig i virkeligheten. (Foto: (Bilde:ESA))

Organiske forbindelser

Forskerne har også funnet mange organiske forbindelser på kometen. Dette er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, og mange er viktige for livet på jorden. Flere har spekulert i om mange slike stoffer kan ha blitt spredd over jorden på grunn av kometnedslag.

Philae har funnet 16 forskjellige slike forbindelser på kometen. Fire av disse har ikke blitt oppdaget på kometer før: aceton, propanal, metylisocyanat og acetamid. Sonden oppdaget disse ved hjelp av sin lille gassanalysator, kalt COSAC (Cometary Sampling and Composition).

Philae tok prøver av gassen rundt kometen da den var på vei ned, mens den spratt over overflaten og endte på sitt siste hvilested.

Komet 67P Churyumov-Gerasimenko sett i all sin prakt fra Rosetta 14. mars 2015. (Bilde: ESA/Rosetta/NAVCAM)

Porøs klump

Videre målinger fra Philae og Rosetta viser at den er svært porøs. Rosetta-ekspedisjonen har med seg en radar som kan sende signaler mellom Philae og Rosetta, selv med kometen imellom dem.

Forskerne kan analysere disse signalene for å lete etter kometens indre strukturer. Det viser seg at kometen er laget av veldig porøst materiale. Nesten 80 prosent av komethodet er bare tomrom, som en diger, tørr svamp.

Den er også veldig homogen, og kjernen består stort sett av det samme, porøse materialet.

Rosetta går fortsatt i bane rundt 67P og vil sannsynligvis fortsette med det helt fram til september neste år. Etter hvert vil drivstoffet til Rosetta begynne å bli brukt opp, og ESA-teknikerne vil prøve å lande selve Rosetta-romsonden på kometen.

Da vil forskerne kunne ta prøver mens Rosetta beveger seg nærmere og nærmere kometen.

Philae landet på et sted med veldig lite sollys og måtte gå i dvale rett etter landingen siden sonden får energi fra solceller. I begynnelsen av juli fikk Rosetta igjen kontakt med Philae, men bare en liten, stakket stund.

ESA spekulerer i om Philae har flyttet litt på seg etter at den landet. Da kan antennen være blokkert, og det blir vanskeligere å få kontakt med moderskipet. Det kan også være at en av senderne ikke fungerer som den skal, skriver ESA.

Referanser:

J. Biele mfl: The landing(s) of Philae and inferences about comet surface mechanical properties. Science, juli, 2015, doi: 10.1126/science.aaa9816. Sammendrag.

W. Kofman mfl: Properties of the 67P/Churyumov-Gerasimenko interior revealed by CONSERT radar. Science, juli, 2015, doi: 10.1126/science.aab0639. Sammendrag.

F. Goesmann mfl: Organic compounds on comet 67P/Churyumov-Gerasimenko revealed by COSAC mass spectrometry. Science, juli, 2015, doi:10.1126/science.aab0689. Sammendrag.

T. Spohn mfl: Thermal and mechanical properties of the near-surface layers of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko. Science, juli, 2015, doi:10.1126/science.aab0464. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS