Den europeiske romorganisasjonen ESA sier at Philae fikk utført hovedoppdraget sitt før den bukket under natt til lørdag 15. november. Da var hovedbatteriet tomt, og landeren måtte satse på å lade opp batteriene ved hjelp av sollys.

På grunn av en voldsom og ustyrlig landing preget av noen tekniske feil, blant annet med fortøyningsharpunene, endte Philae opp i skyggen av en klippe, på et sted uten nok sollys til å lade batteriene.

Men det finnes annen teknologi som romsonder kan bruke for å få energi, uten å være avhengige av solcellepaneler.

Ifølge planen skulle Philae fortsette å gjøre observasjoner på kometen etter at hovedoppdraget ble utført. ESA håpet på at landeren kunne leve i tre måneder til, selv om ingen var sikre på hvor lenge Philae kom til å overleve på kometen.

Radioaktiv energi

– Det finnes egentlig bare to muligheter for energi på en romsonde, sier fysiker Bjørn Samset ved CICERO-senteret.

– Enten må du ta energien med deg med en radioisotopgenerator, eller generere den på stedet med solcellepaneler.

Radioisotopgeneratorer (RTG)  har blitt brukt lenge i romfarten.

Dette er små, lukkede generatorer med radioaktivt materiale som utvikler varme, og varmen brukes til å produsere elektrisitet.

Disse generatorene bruker ofte plutoniumvarianter som brennstoff, og har en fastsatt levetid, siden det radioaktive brennstoffet brytes sakte sammen. Levetiden kommer blant annet an på mengde drivstoff, men de kan holde i mange tiår.

RTG-er ble også hyppig brukt av Sovjetunionen i ubemannede fyrlykter og navigasjonsbøyer, som kunne operere i flere tiår uten tilsyn.

Solcellepanelene har blitt bedre

I flere situasjoner har det før vært bedre å bruke en RTG enn solcellepaneler. Mars-roveren Curiosity blir drevet av en RTG, først og fremst for å få nok strøm, siden de støvete forholdene på Mars blokkerer for sollyset.

Blant annet Voyager-sondene (1977), Galileo (1989) og Cassini-Hyugens (1997) er også drevet av RTG-er. Dette er oppdrag som skulle langt ut i rommet, forbi asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, hvor solcellene ikke har kunnet gi nok strøm for å holde liv i sondene.

– Dette er på en måte utdatert teknologi, som man ønsker å fase ut. Det er også lite plutonium igjen, siden produksjonen er stanset over hele verden, på grunn av våpenpotensialet i atombomber, sier Samset.

Da Rosetta ble skutt opp i 2004, hadde solcelleteknologien blitt så god at dette var det første oppdraget som gikk forbi asteroidebeltet og brukte solceller som strømforsyning, ifølge ESAs hjemmesider.

– Rosetta var også et slags pioneeroppdrag, og dette var en mulighet for å kunne videreutvikle solcelleteknologi da Rosetta-oppdraget ble planlagt.

RTG på Philae?

Kunne Philae hatt en RTG, og dermed omgått hele solcelleproblematikken?

– Sett i etterpåklokskapens lys er det er ingenting i veien for at Philae kunne hatt en RTG, tror Samset.

Selv om Philae er en liten og lett sonde på 100 kg, kan det virke som om vekten av kraftsystemet kunne ha blitt erstattet med vekten av en liten RTG med nok kapasitet.

– Det ville kanskje vært et problem at strålingen fra generatoren forstyrret noen instrumenter.

Samset tror ikke at avgjørelsen med å bruke solcellepaneler var en feilvurdering.

– De var litt uheldige med landingen, men de fikk til noe som var skrekkelig vanskelig, sier Samset.

– Alt hadde sannsynligvis gått greit hvis Philae hadde havnet i solen, og dette var nøye overveid av smarte folk. For alt vi vet var ESA utrolig heldige med selve landingen, som sikkert kunne gått galt på en million forskjellige måter.

– Men likevel er det nok en del hos ESA som hadde ønsket seg en RTG nå.

Selv om Philae har måttet gå i dvale på kometen, er det fortsatt en sjanse for at sonden får nok sollys på seg til å starte opp igjen. 67P/Churyumov-Gerasimenko er på vei mot solen, og kanskje mer sollys vil falle på Philae.

Uansett fikk Philae utført en god del vitenskapelige målinger før den ga seg, og verden venter på hva slags resultater som kommer ut av dataen fra kometen.