Chandrayaan-1 er Indias første sonde til månen.

Fartøyet skal observere måneoverflaten i bølgelengder fra infrarødt til synlig og ultrafiolett lys.

Dette gjøres for å undersøke hvilke mineraler som finnes der.

Chandrayaan-1 har også instrumenter for høydemåling. Disse vil gi et tredimensjonalt bilde av overflaten.

Spectrometer Infrared 2

Et av instrumentene ombord er Spectrometer Infrared 2 (SIR-2).

SIR-2 skal kartlegge sollyset som reflekteres fra måneoverflaten i det nær infrarøde spektralområdet.

Bygget i Bergen

Elektronikken som styrer SIR-2 er designet og bygget av ingeniører og forskere ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Kontrollenheten gjør analoge signaler fra de infrarøde sensorene om til digital informasjon. Disse dataene sendes så videre til jorden.

I tillegg styres SIR-2 fra jorden ved hjelp av kommandoer som blir tolket av kontrollenheten.

Høy oppløsning

- SIR-2 har en god romlig oppløsning ned til 2.2 millirad, forklarer Kjell Brønstad, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- SIR-2 observerer langs en smal stripe idet satellitten passerer måneoverflaten, sier Brønstad.

Disse stripene blir satt sammen til todimensjonale bilder. Observasjonene tas hele tiden mens spektrometeret er aktivt.

Siden Chandrayaan-1 har en forventet levetid på rundt to år, vil det bli en omfattende avbilding av måneoverflaten i det infrarøde området.

Samarbeidsprosjekt

SIR-2 et samarbeidsprosjekt mellom forskningsgruppen i Bergen og to andre grupper.

Den mekaniske strukturen, sensordelen og sensorelektronikken er bygget av Max-Planck-Institut fur Sonnensystemforschung i Lindau i Tyskland. Strømforsyningsenheten er bygget av Space Research Center i Warzawa i Polen.

På den vitenskapelige siden er Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen med.

Siden 1960-tallet

- Romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen har samarbeidet med Max Planck-instituttet siden 1960-tallet, forteller Brønstad.

De to instituttene har samarbeidet om bygging av en rekke instrumenter for stratosfæreballonger, raketter og satellitter. De har også deltatt i oppsendelser og analyse av dataene fra disse.

- Da Max-Planck-instituttet tok på seg oppdraget med å lage spektrometeret, ble vi invitert til å bidra med byggingen av kontrollenheten til SIR-2, sier Brønstad.

Koordineres av ESA

Spektrometeret leveres til den europeiske romorganisasjonen ESA. ESA tar seg av samkjøringen med den indiske romorganisasjonen, Indian Space Research Organization (ISRO).

SIR-2 er en videreføring av det infrarøde spektrometeret om bord på SMART-1. SMART-1 var ESAs månesonde. Den var aktiv fra september 2003 til september 2006.

Svært spente

Chandrayaan-1 skytes opp fra østkysten av India. Sonden vil bruke rundt 5 dager på turen til månen. Alle involvert er svært spente.

- Vi håper på en vellykket oppskytning og manøvrering inn til månebanen, sier Brønstad.

-Det blir spennende å slå på instrumentet for å se at alt virker og få data tilbake.

Nye romnasjoner

Snart har både Japan, Kina og India sonder i bane rundt månen.

- Norge har ikke noe direkte bilateralt samarbeid med de nye romnasjonene India og Kina, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

- Men vi samarbeider med disse landene gjennom ESA.

Chandrayaan-1 er det første store samarbeidet mellom ESA og India.

- Det er veldig flott at norske forskere har klart å få en rolle i dette, avslutter Wahl.

Lenker

Nettsted for Chandrayaan-sondene med aktuelle oppdateringer
ISROs nettsted for Chandrayaan-1 med figur over ferden