Romfart er blitt norsk storindustri
Norge er neppe kjent som noen stor romfartsnasjon. Men i fjor omsatte den norske rombransjen for rundt 5,5 milliarder kroner. Det er mer enn hele det norske skogbruket.
Norsk romvirksomhet
Årlig omsetning tilsvarer halvparten av omsetningen i den norske havbruksnæringen, og er større enn omsetningen i hele det norske skogbruket.
Det meste er basert på avansert forskning og utvikling. Over 80 prosent av produksjonen blir eksportert. Forskningsrådets program Romforskning støtter norsk romvirksomhet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og NOT.
Norsk industri deltar i utviklingen av den internasjonale romstasjonen ISS, bygging av bæreraketten Ariane 5, bygging av romteleskoper, romsonder, jordobservasjonssatellitter, telekommunikasjonssatellitter og navigasjonssatellitter.
Største selskaper i norsk romvirksomhet er Telenor og Kongsberg Gruppen.
Norsk Romsenter i Oslo utgjør det viktigste offentlige virkemiddelapparatet for norsk romindustri.
Les mer om: Norsk Romsenter og Programmet Romforskning
Da statsminister Jens Stoltenberg i januar åpnet den nye norske satellittstasjonen TrollSat i Antarktis, sto nok et bidrag til oppbyggingen av norsk romvirksomhet klart.
TrollSat er etablert av Kongsberg Satellite Services (KSAT) og ligger i tilknytning til den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land.
Stasjonen skal motta data fra satellitter i polare baner, og KSAT er dermed det første selskapet i verden som kan tilby denne tjenesten både i Arktis og Antarktis. Selskapet er eid 50/50 av statlige Norsk Romsenter og Kongsberg Gruppen.
Selger til Kina
Godt og vel 1000 satellitter svever i dag rundt over hodene på oss. De gjør det mulig for deg å betale med kort, snakke i mobiltelefon, navigere med GPS og få gode værmeldinger.
Bedriften Norspace i Horten er et eksempel på en norsk bedrift som hevder seg godt i denne delen av rombransjen. Bedriften bidrar med atskillige kilo av den elektroniske lasten om bord i svært mange av dagens satellitter.
Norspace hevder seg godt fordi bedriften trolig er best i verden på satellittelektronikk som skiller signaler fra støy. Dette er viktig utstyr for mye av det vi i dag bruker satellitter til.
Til og med Kina importerer elektronikk fra Horten til sine satellitter.
Ariane-raketten
Satellittkommunikasjon står for hoveddelen av omsetningen i norsk romindustri. Men vi har også en voksende industri som spesialiserer seg på å bygge deler til raketter.
Når den 52 meter høye Ariane-raketten skytes opp fra Fransk Guyana i Sør-Amerika, er det avanserte bolter og stag fra bedriften KDA på Kongsberg som holder startrakettene fast de første 120 sekundene.
Forskning og utvikling for 100 millioner kroner ligger bak delene. Og når festene kuttes i løpet av fem millisekunder, er det norske Nammo som har levert sikringsmekanismene.
Startrakettene blir styrt kontrollert ut til siden av små rakettmotorer, også de fra Nammo på Raufoss.
Satser på ESA
Mye av Norges romsatsing foregår gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA. I løpet av en femårsperiode satser Norge nå nesten en milliard kroner på ESA-samarbeidet.
I retur kommer oppdrag til norsk industri og norske forskningsmiljøer.
Men i internasjonal romfart er det ingen som gir ved dørene, kvalitetskravene er svært høye. Den gode nyheten er at norsk romindustri vokser nettopp fordi den klarer å levere kvalitetsprodukter.
