Birgitta fra Sverige var båke helgen og forfatter. Dette bildet er fra altertavlen i Salem kirke, Södermanland i Sverige, som ble malt av kunstneren Hermann Rode på slutten av 1500-tallet
Birgitta fra Sverige var båke helgen og forfatter. Dette bildet er fra altertavlen i Salem kirke, Södermanland i Sverige, som ble malt av kunstneren Hermann Rode på slutten av 1500-tallet

Da en av middelalderens største kvinnelige forfattere fikk besøk av Jomfru Maria

Maria kom på 1. juledag og fortalte hellige Birgitta om et mystisk svangerskap.

En av de største kvinnelige forfatterne i europeisk middelalder er Birgitta Birgersdotter. Hun var også en svensk helgen og ble kalt hellige Birgitta.

Ifølge henne selv, startet forfatterskapet hennes etter en opplevelse på julaften, en gang på midten av 1300-tallet.

– På julaften skal Birgitta ha blitt grepet av en stor jubel, forteller Unn Falkeid, som er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Hun kjente med ett en stor glede i hjertet sitt og like etter merket hun en underlig bevegelse. Hun forsto ikke hva det var, men det føltes som et levende barn som rullet rundt og rundt i hjertet.

– I middelalderen ble denne erfaringen kalt for et mystisk svangerskap, og Birgitta er den første som skal ha opplevd det, sier Falkeid, som skriver bok om Birgittas forfatterskap.

Birgitta får et syn

Neste morgen - på selveste 1. juledag - skal jomfru Maria ha kommet til Birgitta i et syn.

Maria fortalte Birgitta at den bevegelsen hun kjente i brystet, var den samme hun selv hadde kjent da hun ble med barn.

– «Du skal nå være min svigerdatter», sier Maria. «Og jeg vil at du skal gå ut i verden å forkynne min og Guds vilje», forteller Falkeid.

Etter dette startet Birgitta å skrive og forkynne Marias ord.

Åtte barn og åtte bøker

Birgitta var selv mor til åtte og gift med ridder og lagmann Ulf Gudmarsson

Sammen dro hun og mannen på pilegrimsferd til Nidaros og Santiago de Compostela i Spania.

Etter sin manns død levde Birgitta i streng askese og fikk stadig oftere guddommelige befalinger gjennom syn, som hun så skriver ned.

De over syv hundre visjonene hun får, samles etter hvert til åtte bøker med tittelen Himmelske åpenbaringer.

Til sammen utgjør de et av de største forfatterskapene fra nordisk middelalder

Unn Falkeid er professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på religion, politikk og kvinnelige forfattere i middelalderen og renessansen.
Unn Falkeid er professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på religion, politikk og kvinnelige forfattere i middelalderen og renessansen.

Forbeholdt munker og nonner

Allerede som barn hadde Birgitta syner.

– Det er en lang tradisjon for å ha såkalte visjoner i den kristne historien, forklarer Falkeid til forskning.no.

Syn, eller visjoner, var knyttet til bønn og meditasjon. Det var først og fremst de som tilhørte klosteret, som fikk dem. Nonner og munker fortalte om opplevelser med Gud, Maria eller Jesus.

– Det var forholdsvis nytt at folk utenfor klosteret, slik som Birgitta, fikk slike syn, sier Falkeid.

Møtte reaksjoner fra folket

I en tid hvor kvinner verken hadde lov til å undervise eller forkynne Guds ord, kaster Birgitta seg ut i det offentlige ordskiftet.

Hun sender visjonene sine i form av brev til fyrster og kardinaler, konger, lekmenn og munker - og til selveste keiseren og paven, der hun forteller om hva hun synes er rett og urett i denne verden.

Hvis de motsier henne, motsier de også Guds eller Marias vilje, er budskapet hennes.

– Birgitta fikk både tilhengere og fiender, og hun ble kraftig imøtegått. Hun måtte være svært forsiktig. Visjonene vekket mye sinne blant folk. Mange mente hun var en heks snarere enn en profet, og burde derfor straffes hardt.

Kongelig støtte

Men Birgitta hadde også støttespillere, blant annet den svensk-norske kongefamilien.

Hun tilhørte selv den mektige folkungeætten og var derfor i nær familie med kong Magnus Eriksson. Hun fikk også tilhengere blant adelen i Roma i løpet av de over 20 årene hun bodde der, og det var disse tilhengerne som fremmet kanoniseringen av henne, som er den offisielle betegnelsen for å bli helgen .

Hun ble kanonisert i 1391 som den eneste kvinnen på 1300-tallet.

– Forfatterskapet, som snart ble oversatt til en rekke språk, og Birgitta selv, ble et forbilde for skrivende kvinner i århundrer og særlig i renessansen, da det virkelig eksploderer i kvinnelige forfattere og tenkere, sier Falkeid.

Powered by Labrador CMS