Ole Riis er professor i religionssosiologi ved Høgskolen i Agder. Han mener sekulariseringstanken først og fremst må forstås som et resultat av hva som har skjedd i Europa.

- Når vi snakker så mye om sekularisering, er det nok fordi denne teorien gjenspeiler den europeiske erfaringen. I moderne tid, og særlig etter annen verdenskrig, har kirkene i Europa blitt svekket. Dette har noen sett som en logisk konsekvens av moderniteten, og det kan selvfølgelig være fristende å se det slik. Men utviklingen andre steder i verden tyder på noe annet.

Ut av Bibelbeltet

Riis minner om at både Latin-Amerika og USA har gjennomgått en modernisering, men uten at sekulariseringen har fulgt i kjølvannet. I USA har religionen derimot “flyttet ut fra Bibelbeltet”. Et av resultatene er presidenter som Reagan og Bush. Dette tyder mildest talt på at modernisering og sekularisering ikke alltid går hånd i hånd.

- Så hvorfor er det slik?

- Den engelske teoretikeren David Martin hevder at når vi ser sekularisering i Europa, skyldes det ikke bare moderniseringen, men også en sekularistisk politikk. Forholdet mellom kirker og makthavere har mye å si for religionens status, og i enkelte land har kirkene mistet politisk legitimitet ved å gå i tospann med fascistiske eller kommunistiske regimer, sier Riis.

Riis understreker likevel at dette ikke er den eneste mulige forklaringsmodellen.

Religiøst supermarked

- Amerikanske teoretikere har en tendens til å heller ville forklare variasjonen i religiøst engasjement med markedsmekanismer. Tesen er at et større utvalg og konkurranse skaper større aktivitet i det religiøse “markedet”.

Og samme hvilket teoretisk kart man velger, er det religiøse terrenget like ulendt og uoversiktelig.

Utviklingen spriker i alle retninger. I Italia har kirken fått en renessanse, også i det moderne Nord-Italia. Og moderne menn og kvinner i Napoli og Torino ligger ikke akkurat tilbake for nordmenn verken kulturelt eller teknologisk. Det samme ser man i Bayern, sete for mye tysk høyteknologi.

- I det protestantiske nord-Tyskland taper kirken medlemstall. Det samme skjer i det protestantiske Nederland og Belgia, og den samme utviklingen ser man i England. Kirkene i det katolske Frankrike og Spania er også på tilbaketog.

Øst-Europa

I Øst-Europa er bildet like sammensatt. I det tidligere DDR er religionen så fraværende at religionssosiologene klør seg i hodet. I Ungarn mister religionen også terreng.

I Polen, derimot, har katolisismen gjennomgått en voldsom oppblomstring. Den samme prosessen ser man i Kroatia, og Riis mener dette henger sammen med at religionen spiller en viktig rolle i den nasjonale identiteten.

- Det finnes ingen enkle forklaringer, men det kan virke som om de steder der kirken driver sosialt arbeid snarere enn at teologene snakker med hverandre, har religionen større status. Folk overbevises ikke av teologi, de vil se kirkens budskap i praksis, avslutter Riis.