Forsker Tore W. Rafoss og kollegaene har samlet inn svar
fra over 4.000 folk i Norge om hva de tror på og hvordan de gjør det.
– Det er veldig mye interessant i
midten mellom sterkt religiøs og ikke-religiøse, sier Rafoss.
Til tross for at ingen liker å bli
satt i bås, har han gjort nettopp det: Satt den norske befolkningen i fem forskjellige båser.
Sterkt religiøse, litt religiøse,
distanserte og ikke-religiøse. I tillegg kommer de alternative.
De sterkt religiøse
Hos de sterkt religiøse er tro en viktig del av livet. De
går regelmessig til gudstjeneste, deltar i religiøse aktiviteter og har
tilknytning til et trossamfunn. De tror på tradisjonelle religiøse
forestillinger som Gud og et liv etter døden. Det er ikke mange sterkt
religiøse i Norge, de utgjør en relativt liten gruppe.
– Men innad er det stort mangfold, sier Rafoss.
Det betyr at de kan være konservative eller liberale, medlem
av Den norske kirke eller frikirker.
– Dette er folk som gjerne kommer fra bibelbeltet, leser
Vårt Land, Dagen, stemmer KrF og har konservative verdier.
Til sammen var ni prosent av oss sterkt religiøse i
2019. Tjue år tidligere var det 22 prosent.
Når det gjelder sterkt religiøse muslimer, har de en aktiv
tro, ber hver dag, går til fredagsbønn hver uke og faster under ramadan.
De litt religiøse
– Her hører julaften-kristne til, sier Rafoss.
Dette er en gruppe der religion kan være viktig, men den er
ikke regelmessig. De litt religiøse setter pris på det tradisjonelle og det rituelle,
ifølge Rafoss. De både gifter seg, døper og begraves i kirken.
Det er flere undergrupper av ikke-kristne, forteller Rafoss.
Her finnes også de som er nasjonalkristne, der religion er en viktig det av det
å være norsk.
– Dette er de som forbinder kristendom og nasjonalitet
sammen og som kan sies å være politisk brune, sier Rafoss.
Det var 19 prosent som var litt religiøse i 2019. I 1998 var tallet 16 prosent.
Annonse
De litt religiøse blant norske muslimer er folk som ikke går regelmessig
i moskeen.
– Dette er de som kan kalles kulturmuslimer, på samme måte
som noen kaller seg kulturkristne, ifølge Rafoss.
Dette kan være muslimer som går i moské like mye for å
beholde en tilknytning til sitt eget eller foreldrenes fødeland.
Sosiolog Tore Rafoss fortalte om forskningen sin på seminaret Hva skjer i religions- og livssynsnorge? i januar 2025.(Foto: Marte Dæhlen)
De som ikke er opptatt av religion
Så har vi den mest diffuse gruppen, ifølge Rafoss.
Det er dem han kaller de distanserte. Dette er folk som ikke
nødvendigvis er avvisende til religion, de er bare ikke så opptatt av det.
Noen av dem går kanskje i kirken på julaften, men er ikke
aktive i troen sin.
Det finnes også distanserte muslimer. Dette er enda en stor
og diffus gruppe, ifølge Rafoss.
– De ønsker også kanskje å knytte bånd til eget eller
foreldres hjemland, men de er ikke opptatt av religion, sier han.
Ifølge Rafoss har de distanserte – som folk flest – mange
ting å drive med. De prioriterer ikke å bruke tid til å gå og gruble over
religiøse spørsmål. De er ikke opptatt av religion og er heller ikke spesielt
skråsikre på om det finnes en Gud eller ikke.
Dette er den største gruppen i utvalget til Rafoss. De
utgjør 32 prosent i 2019, mot 23 prosent i 1998.
Dette er en raskt voksende gruppe, og de er selvsikre,
ifølge Rafoss. De står veldig støtt i sine ikke-religiøse liv, og de er ganske
avvisende til religion. De fleste er menn, og de fleste bor i byer.
Blant disse finnes en liten undergruppe kalt religionsskeptikere.
– Dette er sinna-ateister som mener religion er roten til
alt vondt, sier Rafoss.
Dette gjelder også muslimer som ikke har noe religiøst liv.
Det kan være flyktninger som kan ha reist på grunn av religion og som har et
komplisert forhold til det.
Ikke-religiøse er en stor gruppe. I 2019 var det 26 prosent
som kalte seg ikke-religiøse i Norge. I 1998 var tallet 13 prosent.
De alternative
Så er det de alternative.
Disse blir noen ganger kalt new age. De er folk som beskriver
seg selv som spirituelle eller holistiske, har en alternativ tro og
praktiserer det som er alternativt.
Alternativ tro kan være et alternativ til materialisme og religion
generelt, men også for noen et alternativ til organisert religion og kristendom
spesielt, ifølge Rafoss.
– De alternative er en uorganisert og mangfoldig gruppe,
sier Rafoss.
De er inspirert av østlig religion, urfolksreligion, for eksempel
sjamanisme, okkultisme og mysterietradisjon.
Annonse
Rafoss nevner TV-serien Åndenes makt, astrologi, tarotkort og
lykkeamuletter som eksempler på hva de er opptatt av.
Noen New Age-tilhengere tror på reinkarnasjon, karma,
såkalt «channeling» og kontakt med de døde. Andre er opptatt av meditasjon,
«chanting», manifestasjon og helbredelse.
I 2019 sa 13 prosent at de tilhører kategorien alternativ. I 1998
var det dobbelt så mange som sa det samme, nemlig 26 prosent.
