Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Haakon Jarl tapte en krig i år 975. Han måtte la seg døpe og forpliktet seg til å ta med kristne prester til Norge. Rett før de seilte hjemover, beordret jarlen prestene i land. Så holdt han hedensk blot. Haakon ble senere drept av sin egen trell.

(Illustrasjon av Christian Krogh av Snorre Sturlason i Heimskringla fra 1899)

Var det kristendommen som avskaffet slaveriet i Norge?

SPØR EN FORSKER: Forskerne er ikke helt enige om kristne verdier fikk noe betydning for vikingenes slaver.

Nina Kristiansen journalist

Publisert 24.12.2024 - 00:01

I en artikkel på forskning.no om vikingenes slaver og hvor de ble av, ble ikke kristendommen nevnt.

Det fikk lesere til å reagere. «Den viktigste årsaken til avskaffelsen av slaveriet i Norge var kristningen», skrev en av dem. Han mener at kristne verdier gikk på tvers av den hedenske behandlingen av slavene.

Vi spurte to forskere. De er ikke helt enige.

De kristne ville ikke avskaffe slaveriet

– Kristendommen introduserte frigivelse av slaver som et fromhetsideal, men hadde ingen intensjon om å avskaffe slaveriet som institusjon, sier Jon Vidar Sigurdsson, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han ble også intervjuet i den første artikkelen.

Slaveriet var en integrert del av samfunnet i vikingtiden. Hver fjerde innbygger i Norge var slaver, i sagaene kalles de treller. Det var kvinner og menn som var blitt tatt til fange av vikinger på tokt over hele Europa.

De fikk husholdningene og jordbruket til å gå rundt.

– De kristne gjorde lite for å endre dette systemet, sier Sigurdsson til forskning.no.

Jón Viðar Sigurðsson jobber på Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo.

– Kristendommen avskaffet ikke slaveriet. Faktisk har kirken opp gjennom historien både selv hatt slaver og rettferdiggjort slaveriet, sier Sunde.

Likevel mener han at kristendommen hadde betydning for at slaveriet forsvant i Norge på 1100-tallet.

Økonomi og kristendom sammen

– To faktorer dro i samme retning. Det ene var økonomien, det andre var ideologien, sier Sunde til forskning.no.

– Ingen ideologi alene endrer på ting, til det er ideologi for åpen for tolkning, slik kristendommen også er, sier Sunde.

Allerede før kristningen av Norge fantes det folk som hadde begynt å frigi trellene og lage nye former for økonomiske bindinger, ifølge Sunde.

Han peker på den kristne høvdingen Erling Skjalgsson, som hadde 30 treller på gården sin på Sola i Rogaland. Snorres kongesaga forteller om at Skjalgsson ga slavene arbeid hver dag og et stykke jord. Når de hadde gjort unna dagsverket for eieren sin, fikk de jobbe på sin egen jord. Slik tjente de nok til å kjøpe seg fri i løpet av ett år eller tre.

For pengene kjøpte Skjalgsson nye treller, ifølge Store norske leksikon. De frigitte slavene fikk arbeid av Skjalgsson, som sildefiske og skogrydding og betalte skatt til ham. Slik bidro de til å gjøre Skjalgsson rikere.

– Det samme skjer etter hvert over hele Norge, sier Sunde.

Erling Skjalgsson setter dagsarbeid for trellene sine.

Én slave fri hver sommer

I år 1024 blir kristenretten innført i Norge. Med den kom en ny regel: Hver region i Norge skulle sette fri én slave hver midtsommer. Utgiftene skulle fordeles på alle innbyggerne.

– Det avskaffer ikke slaveriet, men kirken gir et signal om at det er en god ting å sette treller fri, og at alle skal dele på byrden, sier Sunde.

Jon Vidar Sigurdsson mener at kirkens regler spilte liten rolle.

- Kirken innførte en rekke regler på dette området i andre halvdel av 1100-tallet og 1200-tallet, men på det tidspunktet var slaveriet for det meste allerede forsvunnet, sier Sigurdsson.

Den katolske kirken ute i Europa vedtok restriksjoner på å ta kristne som slaver.

– Men ingen skandinaviske vikinger hørte på denne regelen. De var hedninger. Hvorfor skulle de bry seg om hvilken religion slavene hadde? spør Sigurdsson.

Valgte seg en mektigere gud

På tokt og handelsreiser ble noen av vikingene kristne.

– De byttet over til det de oppfattet som en mektigere gud, som kunne gi dem bedre støtte enn de gamle gudene. Det er feil å forveksle denne troen med kristendommen fra siste del av 1100-tallet og framover.

– De fikk ikke en tro som handlet om barmhjertighet eller noe slikt. Det kom senere, sier Sigurdsson.

Noen kristne, engelske konger ville ikke handle med hedninger.

– Da kunne de primsignes, som var en slags dåp som gjorde handelen mulig, sier Sigurdsson.

– Men det er usikkert hvor strengt de fulgte disse reglene. Alle var aller mest interessert i økonomi, sier han.

Ikke lenger lønnsomt med slaver

Etableringen av erkebispesetet i Nidaros i årene 1152/1153 markerer et vendepunkt, ifølge Sigurdsson.

På 1100-tallet skjer det store endringer i den norske økonomien. Det er færre slaver å få kjøpt. Vikingene har gått i land. Byene og handelen vokser. Jordbruket blir mer effektivt.

– Det å ha treller ga ikke lenger best økonomisk avkastning, sier Jørn Øyrehagen Sunde.

– Vi tror at på slutten av 1100-tallet fantes det ikke flere slaver å sette fri, for i loven kom det nå en ny regel. I stedet for å spleise på en frigitt slave hver midtsommer måtte bøndene nå forplikte seg til å vedlikeholde veiene, sier Sunde.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor på Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.

Slå og piske, men ikke drepe

Kristenretten inneholdt strenge straffer for slavene.

Om en trell spiste hestekjøtt på fredager eller jobbet uten tillatelse på en søndag, kunne eieren «slå huden av dem».

– Regelen er brutal, men kristenretten ga faktisk et vern til trellene. De var fortsatt eiendom og kunne piskes så mye eieren ønsket, men det var ikke lenger lov å drepe dem, sier Sunde.

Den kristne kirken la også vekt på likhet mellom mennesker.

– Men det var en veldig langsom utvikling. Likevel var noen av endringene svært radikale, sier Sunde.

Skulle ligge på samme kirkegård

En ny regel var at alle skulle gravlegges på kirkegården.

– Slik var det ikke før, da ble bonden lagt i haug, mens trellen ble senket ned i en myr, sier Sunde.

Regelen vakte forferdelse og ble justert. Fortsatt skulle trellene få gravplass på kirkegården, men helt ytterst ved muren. Slik ble det maksimal avstand mellom slave og herre.

– Slik gjorde kirken slavene til litt menneske, men ikke fullt ut, sier Sunde.

Norge endrer seg. Tidligere betydde slektene alt, nå nærmer vi et samfunn med et større fellesskap og statsmakt.

– Kirken drar i samme retning. Vi skal ikke bare ta vare på ætten, men alle i samfunnet som trenger hjelp, sier Sunde.

Men det går sakte.

Den som overlever, får mat

– Samfunnet bruker lang tid på å venne seg til ideen om å hjelpe de fattigste.

Sunde viser til Gulatingsloven og følgende regel:

Hvis en frigitt trellfamilie sulter, så har de ingen rettigheter hos sin tidligere eier. Men gikk de likevel til den tidligere eieren og tigget om mat, skulle han ta dem med på kirkegården, grave et stort hull og hive hele familien nedi. Den som overlevde lengst, skulle han gi mat.

– Den tidligere eieren sier ikke at du er min neste eller at vi er begge skapt i Guds bilde. Det skjer ikke før flere hundre år senere, sier Sunde.

Historikeren Tore Iversen skrev allerede i 1997 at forskere før i tiden antok at det var en nærmest uforenlig motsetning mellom slaveri og det kristne budskap. Og at kristendommen derfor bidro til at slaveriet ble midlere og forsvant.

Nyere forskning har nærmest enstemmig vendt seg mot dette, skriver Iversen i boka Trelldommen.

Jørn Øyrehagen Sunde nyanserer:

– Om det både lønner seg økonomisk og er i samsvar med kristen ideologi, så går endringene raskere, sier han.