Engelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte at hun skulle føde Jesus. Engelen Mikael gikk til krig mot Satan, ifølge Bibelen. Engelen Rafael hjalp en mann på en reise, ifølge katolske skrifter.
To menn i skinnende klær står ved den tomme graven til Jesus.
– Englene er åndsskapninger
uten kropp, så hverken mann eller kvinne vil passe på dem. Men erkeenglene er
omtalt som menn i Bibelen, sier Oddvar Moi. Han er prest i Oslo katolske bispedømme.
Men i dag er det kvinnelige engler og englebarn som pryder juletrærne og
kirkekunsten.
Først fikk de vinger
– Ja, det er ofte kvinner og barn, sier Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie på Universitetet i Oslo.
Så
hva skjedde?
– Det har nok skjedd gradvis, sier Elstad.
Den
første endringen englene gjennomgår, er at de får vinger.
– I Bibelen er ikke englene omtalt med vinger. Det er først når vi kommer 300 år etter Kristus, at vi ser engler med vinger i kirkekunsten, sier Elstad.
Ordet
engel betyr sendebud.
– Oppgaven deres var å være sendebud mellom himmel og jord, mellom Gud og mennesker. Så datidens folk forestilte seg at englene måtte ha vinger for å raskt komme seg fram med Guds oppdrag overalt på jorden.
Erkeengel Michaels krig mot Satan har vært et populært motiv i kirkekunsten. Her i et maleri fra 1600-tallet.(Maleri av Luca Giordano / Public domain)
Så ble englene gode
I
Bibelen er englene budbærere og beskyttere, men de kunne også være onde. Når
Gud var sint på menneskene, sendte han engler som tok fra dem alt de eide. Eller engler som brakte med seg pest og død.
– Nå har englene blitt idealisert. De har blitt noe entydig godt og positivt, sier Elstad.
De
første kristne, i oldkirken, avbildet englene som unge menn.
Slik var det lenge, selv om kunstnere kunne gi englene kvinnelige trekk.
I senmiddelalderen skjer kjønnsskiftet.
Annonse
Hallgeir Elstad er professor ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Så blir de kvinner og barn
– På 1400-tallet
kan engler framstilles både som kvinner og barn, selv om det fortsatt er flertall av mannlige engler i kunsten, sier Elstad.
– Kanskje
har det å gjøre med at det menneskelige får et nytt fokus. Troen
omfattet alle mennesker, ikke bare menn, men også kvinner og barn, sier han.
Kvinners inntog i religiøse institusjoner har
vært kontroversiell gjennom århundrene, men
kvinnelige engler synes ikke å ha vært omstridt på samme måte.
– I den katolske kirken hadde Maria en viktig rolle, og kvinner kunne bli helgener, som norske St. Sunniva. Så de hadde kvinnelige forbilder. Kanskje det var derfor det ikke var kontroverser rundt kvinnelige engler, sier Elstad.
Møter med engler
Bibelen beskriver flere møter mellom engler og mennesker.
– I dag når folk forteller om møter med engler, kan det like gjerne være kvinneskikkelser, sier Elstad.
Tradisjonene blandes: I denne julefiguren har englekvinnen fått nisselue og tryllestav.(Foto: Colourbox)
Så blir de pynt
Annonse
På
1600-tallet kommer barokken. Kunsten i denne perioden er overdådig.
– Da får vi de frodige, fantastiske barneenglene. De brukes som pynt i kirkekunsten. Kanskje handlet det mer om at de pyntet opp, enn faktisk gjengivelse av engler, sier Elstad.
I 1512 malte Rafael disse frodige barneenglene i taket på det sixtinske kapellet i Vatikanet.(Bilde: Public domain) / Wikimedia Commons)
I
dag har framstillingen av engler blitt kommersialisert. De står på rekke og rad
i butikkene, som lysestaker, pyntefigurer og juledekorasjoner.
Elstad
synes ikke det er noe problem at englene har blitt julepynt.
– Jeg synes ikke dette er noe stort problem. Da er det i det minste en religiøs dimensjon. Det er et større problem at alt som minner om religion skal fjernes fra offentligheten, sier han.
Englene
på juletreet speiler julebudskapet, mener han.
– Det er jo englekoret fra den første julenatten, som lovpriste Gud med Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.
– Engler symboliserer det gode. De står for håp. Det kan vi trenge i vår tid når det ser ut som verden holder på å gå av skaftet, sier Elstad.
