I en internasjonal undersøkelse sier omtrent 60 prosent av nordmenn at de tror på en sjel.

Dette er litt snodig, ifølge Sivert Skålvoll Urstad, som er forsker ved Universitetet i Agder.

Det er nemlig langt færre som tror på et liv etter døden, bare rundt 15 prosent.

– Jeg må innrømme at jeg ble forbauset over at det er så mange som svarer bekreftende på at mennesker har en sjel, uavhengig av om de er religiøse eller ikke, sier han til forskning.no.

Betyr dette at vi tror på en litt annen sjel enn den religiøse?

Ikke nødvendigvis en kobling

For å finne ut av dette, gjorde Sivert Urstad og kollegene egne dybdeintervjuer med de ikke-religiøse i undersøkelsen.

Det viser seg at de ikke nødvendigvis kobler sjelen til noe religiøst, men heller til vår bevissthet.

– Altså det som gjør oss til et tenkende og reflekterende individ, forklarer Urstad.

Det har altså med de kognitive evnene våre å gjøre.

Det er med andre ord ikke en automatisk sammenheng mellom troen på sjelen og en religiøs tro, ifølge han.

– Samtidig er det klart at for mange så finnes en slik kobling, noe som viser at bildet er sammensatt, sier Urstad.

Fornuftig å tro på sjel

Marius Mjaaland er filosof og professor ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo. 

Han er ikke spesielt overrasket over at det er så mange nordmenn som tror på sjelen.

– Det ville vært urovekkende om de ikke tror på den, sier han til forskning.no.

For kristne teologer henger nemlig kropp og sjel sammen.

– Ånden er bærer av kroppen, og kroppen er bærer av ånden, sier Mjaaland.

Både kropp og sjel

Det er ikke helt lett å definere hva sjel faktisk er.

Man skulle kanskje tro at det henger sammen med hva man tror på.

– Men sjelen er opprinnelig ikke et religiøst begrep, sier Marius Mjaaland.

Tvert imot er det først og fremst et begrep vi har overtatt fra filosofien, særlig fra Platon og Aristoteles.

– Forståelsen av sjelen som udødelig er verken jødisk eller kristent, sier Mjaaland.

I kristendommen har de heller vært opptatt av hele legemets oppstandelse – at både kropp og sjel står opp fra de døde, fordi det var det Jesus gjorde.

– Det er en illusjon at sjelen er noe religiøst, sier Mjaaland.

Buddha avviste sjelen

Therese Bjørnaas, forsker i religion og etikk på Høgskolen for barnehageutdanning, beskriver sjelen som noe åndelig.

– I den katolske kirken blir sjelen sett på som det som gjør oss til menneske – til forskjell fra dyr, sier hun i radioprogrammet Etikketaten på NRK P2.

– Det er i sjelen vi har fornuften og de rasjonelle egenskapene. I katolsk teologi er det der Gud snakker med oss, og det er der vi er alene med Gud, sier hun.

Mens hinduistene tror at sjelen blir gjenfødt, avviste Buddha at mennesker har en sjel i det hele tatt og mente det bare var noe vi mennesker hadde funnet på.

Buddhistene kaller det læren om anatman, som betyr «ikke-selv» eller «ikke-sjel», ifølge Store norske leksikon.

– Det som faktisk finnes, er menneskenes sinn, sier professor i religionsvitenskap Iselin Frydenlund ved Menighetsfakultetet i denne artikkelen på forskning.no.

Vi er ikke zombier

Mjaaland mener nordmenn er ganske fornuftige som tror på en sjel.

– Selvbevissthet er å være bevisst på seg selv som en person ut over det å bare være bevisst omgivelsene sine.

Han sammenlikner det med det å være en zombie.

– Et menneske som ikke har en sjel, eller kun forholder seg til en materiell virkelighet og avviser menneskelig bevissthet, vil være det filosofen Harry Frankfurt kaller for en wanton, altså et menneske uten selvstendig vilje eller evne til selvrefleksjon.

– Altså en sjelløs zombie, om du vil.

En felles intuisjon

Mjaaland tror ikke det er så stor forskjell på hvordan kristne og ikke-kristne tror på sjelen.

– Jeg tror vi har en felles intuisjon om hva det er å være et bevisst menneske, sier han.

Han mener at vi alle har en felles tradisjon der vi snakker om ånd og sjel, og der det hele tiden kommer nye diskusjoner om forholdet mellom ånd og materie.

– Mange filosofer mener det er en moderne feilslutning å skille ånd og materie, sier han.

Det gjelder for eksempel den filosofiske retningen panpsykismen, med den norske filosofen Arne Johan Vetlesen. Dette er tanken om at all materie har en åndelig side og en materiell side, til og med planter og organismer.

Livet etter døden

Hvis så mange tror på en sjel, betyr det også at de tror den gjenoppstår, altså at den får et liv etter døden?

Ikke ifølge undersøkelsene til Urstad og kollegaene.

Troen på etterlivet er ikke særlig utbredt blant nordmenn, andelen ligger et sted mellom 10 og 15 prosent. Den har vært forholdsvis stabil over flere år.

– Forståelsen av sjelen er ikke så avgjørende for hva man tenker om etterlivet, sier Mjaaland.

For eksempel er offisiell kristen tro fortsatt at kroppen står opp igjen, men i praksis har dette blitt erstattet av troen på at sjelen skal leve evig i himmelen.

– Mange ser seg selv som kristne uten å tro på noe etterliv, mens undersøkelser viser at andre igjen – paradoksalt nok - tror både på himmelen og på reinkarnasjon, sa religionshistoriker og professor emeritus Dag Endsjø ved Universitetet i Oslo nylig til forskning.no.

Bare ni prosent er sterkt religiøse

Norge er blant landene som skårer lavest på de fleste religiøse markører, inkludert tro på Gud og et liv etter døden.

I dag er det bare ni prosent som kallers seg sterkt religiøse og 19 prosent som kaller seg litt religiøse, ifølge en undersøkelse fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

– Religiøsiteten har endret seg. Overordnet kan vi si at det har foregått to parallelle prosesser i samfunnet, sier Urstad.

På den ene siden har det skjedd en tydelig sekularisering der færre nordmenn har en religiøs tro, og flere av oss vokser opp uten en tro.

Denne prosessen har pågått over lang tid, og nedgangen i såkalt religiøsitet skjer gradvis og jevnt.

Det alternative

– På den andre siden foregår det også en religiøs kompleksitet, sier Urstad.

Det har blitt mer vanlig å si at man ikke tilhører en religion, men at man heller har en form for tro på energier eller høyere makt. Forskerne kaller dette alternativ religiøsitet.

– Flere har fått en mer individualisert form for religiøsitet som trekker på elementer fra ulike religioner for å danne sin egen tro.

Men begrepet alternativ religiøsitet må muligens fornyes, tror Urstad.

– I et religionskomplekst samfunn er det ikke sikkert at «alternativ» er en passende beskrivelse lengre, siden flere kan plasseres i denne kategorien, sier han.

Referanse:

Dani Gaudette: The Soul in a Secular World: Investigating a Discrepancy in Beliefs. 2024. NSRN Blog

LES OGSÅ

Hvorfor er kvinners hår så viktig i religionene?

Har alle religioner et liv etter døden?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev