Annonse

Har alle religioner et liv etter døden?

SPØR EN FORSKER: Det finnes mange varianter av tro på at livet fortsetter etter døden.

Noen av forestillingene om hva som skjer etter vi dør er helt konkrete.
Publisert

Troen på et liv etter døden er eldgammel og fantes før det moderne mennesket.

– Selv neandertalere begravde sine døde med ritualer og gaver i graven. Det at man finner ting lagt i gravene, er den sterkeste indikasjonen på troen på et etterliv, forteller Dag Endsjø, religionshistoriker og professor emeritus fra Universitetet i Oslo.

Gavene i graven skulle brukes av den døde i sin neste tilværelse.

De eldste skriftlige kildene, fra mesopotamisk, israelittisk og gresk religion, beskriver en trist tilværelse for de døde.

– Sjelen fortsetter som død i en evig deprimerende eksistens, sier Endsjø.

Kjedelig dødsrike uten gud

Dette er beskrevet i Det gamle testamente.

– Der står det at de døde kommer til et dødsrike, hvor det ikke skjer noen ting. Der er heller ikke Gud, sier Anne de Hemmer Gudme, professor ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.

I Salmenes bok klager en døende. Om Gud fortsatt vil ha ham som trofast tilbeder, så må han gjøre noe nå – før han havner i dødsriket.

– For da er det for seint. De døde var utenfor Guds rekkevidde, sier Gudme.

Livet etter døden før Jesus

Anne de Hemmer Gudme forteller at ideen om et liv etter døden oppsto i jødedommen fra rundt 300 år før Jesus ble født.

– Ideen utviklet seg og fikk mer og mer fotfeste, sier Gudme.

Forestillingen om evig liv dukker blant annet opp i den andre Makkabeer-boka fra år 100 f.Kr. Det er skrifter som ikke ble tatt med i den protestantiske bibelen, men som er med i den katolske og den ortodokse bibelen.

En konge hadde erobret Jerusalem og forbød den jødiske religionen. Syv brødre og moren deres ble arrestert og torturert fordi de ikke ville spise svinekjøtt. De ble drept en etter en. Før de dør, sier brødrene at Gud har lovet å reise dem opp igjen til evig liv.

– Dette er noe helt annet enn for døde å kjede seg i dødsriket, sier Gudme.

Anne de Hemmer Gudme ved Universitetet i Oslo forsker på Det gamle testamentet.

Fristet med hele kropper

I gammel gresk religion kunne mennesker bli som guder.

– Noen heldig utvalgte helter ble fysisk udødelige og ble som gudene. Men det var avhengig av at den fysiske kroppen deres ikke ble ødelagt før de ble forvandlet, forteller Endsjø. 

Da evangeliene ble skrevet, fortalte de kristne at alle mennesker kunne gjenoppstå med hele kroppen intakt. Akkurat som Jesus og de greske heltene. Og det var ikke nødvendig å ha en uskadet kropp før døden. Gud ville finne resten.

– Slik oppfylte de kristne det greske begjæret for fysisk udødelighet, som deres egne guder ikke ville gi dem, forklarer Endsjø.

Dag Endsjø ved Universitetet i Oslo skrevet bok om greske religioner og hvorfor kristendommen ble en suksess i gresk kultur.

– Tåketale om himmelriket

Jesus og Det nye testamente gir ikke noen detaljert beskrivelse av hvordan livet etter døden ser ut.

– Når Jesus snakker om himmelriket, er det utrolig tåkete. Vi får ikke noe klart bilde av hvordan det er organisert, sier Gudme.

Troen på oppstandelse og evig liv er en grunnleggende del av den kristne troen, ifølge Torstein Try, førsteamanuensis ved Ansgar Høyskole.

Han siterer Jesus i Johannes evangelium 11:25-26: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør, og skal aldri i evighet dø.»

I Åpenbaringen 21.4 står det mer om hva dette vil si for troende: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, og heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Regjering i himmelen

Noen kristne kirkesamfunn har en klar formening om hvordan etterlivet skal organiseres. Og i motsetning til Gudme, finner de svaret i Det gamle testamentet.

Jehovas vitner ser ikke på Guds rike som noe abstrakt eller symbolsk, ifølge talsmann Jørgen Pedersen.

– Bibelen viser oss at Guds rike er en virkelig regjering som hersker fra himmelen, og som i framtiden skal ta makten over jorden for å skape virkelig fred, forteller Pedersen. Han viser til blant annet til Daniels bok i Det gamle testamentet.

Men ikke alle kristne vil komme til himmelen.

144.000 utvalgte

– Akkurat som alle innbyggerne i et land ikke kan sitte i regjeringen, har Gud utvalgt en liten gruppe på 144.000 mennesker til å herske som konger sammen med Jesus Kristus. De vil herske over jorden fra himmelen, forklarer Pedersen til forskning.no og viser til Johannes' åpenbaring i Det nye testamente.

Troende som ikke blir valgt ut, kan like vel få bra liv etter døden.

– Vi mener at det er en misforståelse at alle gode mennesker kommer til himmelen. Vi tror at Bibelen tydelig viser at det er et håp om å leve evig på jorden under fullkomne omstendigheter, forteller Pedersen.

Hager og bekker

Også i islam er beskrivelsen av paradiset helt konkret.

Al Tawbah 9:72 sier at «Allah har lovet de troende, menn og kvinner, hager med rennende bekker, hvor de skal forbli i evig tid.»

– Troen på et liv etter døden og en endelig dom er svært sentral i islam, forteller Torstein Try.

Koranen beskriver detaljert hvordan Gud skal dømme alle mennesker basert på våre handlinger.

– Livet på jorden sees som en forberedelse til det evige liv i paradiset eller helvete, forklarer Try.

Torstein Try er førsteamanuensis i interkulturelle studier.

Det viktigste er her og nå

Det finnes religioner uten konseptet liv etter døden.

– I enkelte tradisjoner, som konfutsianismen, legges det liten vekt på livet etter døden. Her handler troen mer om å leve et etisk og harmonisk liv her og nå, forteller Try.

Buddhismen og hinduismen opererer heller ikke med ett liv og en død og eventuelt et nytt, evig liv. De tror på gjenfødsel.

Menneske eller sulten ånd

– For de aller fleste buddhister innebærer døden gjenfødsel i en ny eksistens. Har du utført mange gode handlinger, blir du gjenfødt i en god sfære, gjerne som menneske. Har du utført mange dårlige handlinger, kan du bli gjenfødt som en sulten ånd eller til pinsler i helvete, sier professor Iselin Frydenlund ved MF vitenskapelige høyskole.

Buddhismen byr også på en form for frelse. Det er frigjøring fra å bli født igjen. Det kalles nirvana, som betyr utslokking.

Men akkurat hva nirvana er, ville ikke Buddha svare direkte på. 

Prinsesse eller glimt av energi

I hinduismen tror man at frigjøringen fra gjenfødsel er sjelens forening med Brahman, som er universets evige kraft. Slik er det ikke i buddhismen.

– Buddha avviste at mennesket har en sjel. Det er bare noe vi har funnet på med språket. Det som faktisk finnes er menneskenes sinn, forklarer Frydenlund.

Buddhister tenker forskjellig om gjenfødsel.

– På det laveste nivået tror de at de har en sjel som blir gjenfødt. Disse buddhistene kan for eksempel si at de var prinsesse i sitt tidligere liv. Men Buddha mente dette er en feil måte å tenke på, sier Frydenlund.

På det høyeste nivået forstår man at alt består av samlinger av energi-glimt. Disse glimtene settes sammen på nye måter når man går fra én eksistens til en annen, ifølge Buddha.

– En viss bevissthet følger med, men ingen sjel. Og om den nye formen er positiv eller negativ, avhenger av ens tidligere handlinger, altså karma, sier Frydenlund.

Iselin Frydenlund er professor ved MF vitenskapelige høyskole.

Total frigjøring og innsikt

Målet for buddhister er å slippe ut av syklusen av gjenfødsel.

Noen få buddhister oppnår denne frigjøringen, nirvana, mens de lever. Buddha selv oppnådde dette da han var 40 år, men levde til han var 80. Det finnes nemlig to typer nirvana.

– Nirvana mens du lever, er en mental tilstand av total frigjøring og innsikt. Når man har oppnådd nirvana og den fysiske kroppen dør, kalles det parinirvana. Men det er altså ikke et sted du drar til, sier Frydenlund.

Det finnes flere varianter av religioners etter døden-konsept.

Moderne evige liv

– Det finnes forestillinger om at mennesker kom tilbake etter døden, som spøkelser og ikke minst delvis råtne gjenoppståtte lik. Det blir ikke sett som ønskelig, sier Dag Endsjø fra Universitetet i Oslo.

Han mener slike forestillinger har en moderne variant.

– I dag er mange skeptiske til at medisinen kanskje en gang i uoverskuelig fremtid kan gjøre oss fysisk udødelige – noe som av rent ressurshensyn gjør at det knapt vil bli plass til nye generasjoner, forklarer Endsjø.

Flere forestillinger om livet etter døden finnes gjerne samtidig i trossamfunnene, ifølge Endsjø.

Samme tro, ulike liv etter døden

For eksempel er offisiell kristen tro fortsatt at kroppen står opp igjen, men i praksis har dette blitt erstattet av troen på at sjelen skal leve evig i himmelen.

– Mange ser seg selv som kristne uten å tro på noe etterliv, mens undersøkelser viser at andre igjen – paradoksalt nok - tror både på himmelen og på reinkarnasjon.

I jødedommen tror noen på en fremtidig oppstandelse av enten sjel eller kroppen i en eller annen form. Andre mener at det ikke er noe liv etter døden, men at det er viktig at folket deres blir videreført.

– I hinduismen og buddhismen har gjenfødsel et negativt aspekt. Det finner man sjelden i vestlig tro på reinkarnasjon – ikke minst blant mange nyreligiøse, forklarer Endsjø.

Han mener forestillingene om livet etter døden både har vært et svar på dødens ugjenkallelighet og et verktøy for makthavere.

– De som styrer kan vise til at folk får det bedre i evigheten hvis de oppfører seg på bestemte måter, mener Endsjø.

 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS