Norske misjonærer i det sørlige Afrika på slutten av 1800-tallet skulle være lydige, underdanige, barmhjertige og trofaste. Det passet ikke helt overens med tidens fremvoksende mannsideal.
Kristin Fjelde Tjelle undres over for mennene som reiste til det sørlige mannsideal.
Forskningsdagene
Dette er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.
Arrangementene spenner fra demonstrasjoner, foredrag, utstillinger og debatter til omvisninger, torg-, kultur- og interaktive evenementer. De aller fleste er gratis.
Målsetningene er å:
Vekke nysgjerrighet, interesse og forståelse for forskning og forskningens resultater hos folk flest
Formidle hva forskningen betyr for oss i vårt daglige liv
Vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv
Vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater
Bidra til rekruttering av unge til forskning
De første Forskningsdagene fant sted i 1995 på initiativ fra Norges forskningsråd.
Hvilke krav og forventninger til maskulinitet ble stilt til norske misjonærer i det sørlige Afrika på slutten av 1800-tallet?
Hvordan ble de mannlige misjonærene fremstilt i litteraturen, og hvilke konsekvenser fikk maskulinitetsidealet for misjonærenes praktiske liv?
Knyttet til det feminine
Egenskaper man ønsket seg hos misjonærene var lydighet, underdanighet, barmhjertig og trofasthet. Disse passet egentlig ikke overens med tidens fremvoksende mannsideal, som dyrket rasjonalitet, fysisk styrke, røffhet og hardhet.
– Termen misjonær ble ifølge britisk forskning forbundet med en kvinne eller en feminin mann, forteller doktorgradsstudent Kristin Fjelde Tjelle.
- Mens de riktige mannfolka tok seg av militær erobring, industriell utvikling og koloniadministrasjon, bidro misjonærene innen religiøs og åndelig veiledning, utdanning og helse.
- Nettopp disse feltene ble i større og større grad dominert av kvinnelige misjonærer, forteller Tjelle.
Menn og maskulinitet
Hun har de siste årene forsket på temaet menn og maskulinitet og har selv arbeidet som misjonær.
Tjelle er stipendiat ved Misjonshøgskolen i Stavanger og deltar i et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger, der man tar for seg norsk misjonshistorie i det sørlige Afrika.
Hun har studert menn som virket som misjonærer blant Zulufolket i perioden 1870–1914.
Klassereise
– De fleste var bondesønner fra Sør- og Vestlandet. Når de ble elever ved Misjonsskolen i Stavanger, startet de på en reise som også var en «klassereise». De fikk teologisk utdannelse selv om de bare hadde folkeskole og manglet latin.
– De fikk kongens godkjennelse til å bli ordinert til misjonsprester, og de ble lokale helter. For 100–150 år siden var det ikke festivalene som trakk folk til Vågen, men Misjonsskipets avgang og ankomst.
Interessant er det også at oppholdet på Misjonsskolen for bondeguttene betydde nye og bedre muligheter på ekteskapsmarkedet. Ikke få av dem ble gift med døtre av embetsmenn og mektige forretningsmenn.
Burde være gift
– Forlovelsen måtte alltid godkjennes av Misjonsselskapets hovedbestyrelse.
Annonse
– Og var det en stakkars gutt som seilte til misjonsmarken uten å ha en forlovede på vent, var hovedbestyrelsen mer enn villige til å prøve å rekruttere en brud.
– En luthersk misjonær burde nemlig være gift, både fordi han som enslig mann kunne bli utsatt for mange seksuelle fristelser, men også fordi han med sitt hushold og kristne familieliv skulle være et forbilde for de ikke-troende, sier Tjelle.
Nytt felt
Kjønnsforskning på menn og maskulinitet er et felt som i Norge er forholdsvis nytt, men som internasjonalt har hatt stor vekst de siste 30 årene.
Til sammen ni personer skal få studentene til å reflektere over ulike temaer når Bokkafeen ved Universitetet i Stavanger åpnes for Undringstimen under Forskningsdagene.
Tirsdag i neste uke får de ni doktrgradsstudentene fem minutter hver til å fortelle om sine forskningsprosjekter i det som kalles standup-foredrag.
