«Straks myntene i kassen klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.»

Ordene som Luther i en av sine 95 teser hevder kom fra den katolske avlatsselgeren Johann Tetzel, er blitt stående som symbol på alt Martin Luthers tilhengere var imot.

Protestantene protesterte for 500 år siden mot det de mente den katolske kirken hadde blitt.

Frelsen er gratis

Frelse og turen opp til Himmelen er ikke noe du kan kjøpe for penger. Det er heller ikke noe du kan gjøre deg fortjent til.

I stedet er det en helt gratis gave fra Gud.

Budskapet er kanskje det aller viktigste i Luthers protestantiske teologi. Men det er bare i Norge et flertall av de kristne fortsatt støtter oppfatningen om at tro er den eneste veien til frelse.

Dette framgår av en ny studie du kan lese mer om her: Bare nordmenn er enige med Martin Luther

Ville du ha likt Luther?

Skulle du ha arrangert et selskap hjemme hos deg selv for 500 år siden og satte opp en liste med hyggelige folk du ønsket å invitere, så spørs det om du hadde invitert Martin Luther.

Mannen var nemlig kjent som kranglete og til tider sint.

Kanskje ville han ha begynt med gnålet sitt om at jødene egentlig er djevelens barn og helst bør stenges inne i leirer.

• Les også: – Kyrkja må ta eit oppgjer med Luthers jødehat

Luther ville ha kunnet legge en solid demper på den gode stemningen i selskapet ditt. Om han da ikke var i det lystige hjørnet, hvor han satte pris på både kvinner, vin og sang.

Skulle du derimot ha deltatt i en akademisk debatt om kirkens rolle i samfunnet og var ute etter noen som virkelig kunne argumenterte godt for dine synspunkter, var Martin Luther en god kandidat.

Sta og sterk

Martin Luther var nemlig så sta ­– og så sterk – at han våget å gå løs på seinmiddelalderens aller mektigste samfunnsinstitusjon: Den katolske kirken.

Staheten kunne ha kostet ham livet. I stedet endret den vår vestlige verden for alltid.

Det er likevel ikke riktig å si at det bare var Luther og protestantismen hans som skapte den nye tiden i medisin, arkitektur og mye annet.

Denne framstillingen har vært populær, men blir nok for enkel.

For vi må ikke glemme at da Martin Luther levde rundt år 1500, var verden allerede i svært rask endring.

Oppdagelsesreisende kom hjem og fortalte om helt nye og fremmede steder, mye lenger borte enn folk før trodde at andre mennesker bodde.

I annen tysk by hadde Johann Gutenberg nylig gjort det forrige tusenårets kanskje aller viktigste oppfinnelse, trykkmaskinen.

Den ble avgjørende for Luthers og protestantenes suksess.

En populistisk bevegelse

I dag lever vi i Norge i et sekulært samfunn. Mange er skeptiske til tradisjonelle holdninger og tanker. Mange støtter seg på kunnskap fra forskning.

Luthers religion – protestantismen – anses av en god del urbane mennesker som noe nesten irrelevant.

Da er det kanskje ikke så dumt å huske på at protestantismen en gang var akkurat det navnet sier – en protestbevegelse.

Protestantene var mot makta og mot de mektige.

I dag ville vi ha kalt dem en populistisk bevegelse.

Martin Luthers opprør i november 1517 var dessuten et opprør fra utkanten, mot sentralmakten.

Det hele ble startet av en sær munk som studerte teologi ved et avsidesliggende universitet i Wittenberg – umåtelig langt unna datidens religiøse maktsentrum i Roma.

Opprøret fra utkanten ble etter hvert så kraftig at det brakte Den katolske kirken helt ned på knærne.

Luther traff noe i tiden

Martin Luther tenkte egentlig ikke mange nye teologiske tanker.

Ideene han forfektet var blitt tenkt av flere andre både før ham og samtidig med ham. Mange av disse nytenkende menneskene hadde fått merke Romas raseri. Luther slapp helskinnet unna.

De 95 tesene Martin Luther forfattet – som han kanskje eller kanskje ikke selv spikret opp på kirkedørene i Wittenberg – traff nemlig noe viktig i tiden 500 år tilbake. Det gjorde de både i Tyskland, i Danmark-Norge og en rekke andre steder i Mellom- og Nord-Europa.

• Les også: En myte at Luther spikret tesene sine på kirkedøren

Folk følte seg nemlig både utnyttet og oversett.

Verdiløse papirlapper ble solgt dem som syndsforlatelse (avlat) for at de skulle unngå Helvete. Pengene ble brukt til å reise verdens største byggverk, Peterskirken i Roma. Om de ikke havnet i lommene på prester og biskoper. Dette nye og påtrengende pengesamfunnet kom stadig tettere innpå det tradisjonelle livet folk hadde levd.

Det gjorde oppgaven enklere for en karismatisk opprører som snakket folkets eget språk, og enda til skrev på tysk framfor på kirkens latin.

En populist som gjorde det klart at datidens ekspertvelde av prester i virkeligheten sto i veien for Guds ord.

Ble god på sosiale medier

Som en Donald Trump av i dag oppdaget Martin Luther mulighetene som lå i datidens nye sosiale medier.

Ved hjelp av Gutenbergs fantastiske oppfinnelse av trykkmaskinen spredte Luthers protesterende skrifter seg som ringer i vannet utover Europa.

Kunne ikke folk lese, så forsto de iallfall budskapet i de enkle og svært direkte bildene som fulgte tekstene hans. Bak de satiriske bildene av paven og griske prester i den katolske kirken sto Luthers nære venn og tilhenger, tegneren og maleren Lucas Cranach den eldre.

Han er også mannen bak begge de to maleriene av Luther du ser i denne artikkelen.

Nettopp den folkelige oppslutningen populisten Martin Luther klarte å mobilisere, kan ha vært årsaken til at den katolske kirken ikke våget å gå løs på ham, slik de hadde knekt andre opprørere før ham.

• Les også: Martin Luther inspirerte Kant og Heidegger

Takk til en kranglefant

Les Bibelen – og gjør deg opp din egen mening.

La verken penger eller presters tolkninger av hva som er Herrens ord, stå mellom deg og en barmhjertig og tilgivende Gud.

Dette var Martin Luthers budskap.

Slik var han med på å åpne dørene for mye av det som begynte å bli moderne på 1500-tallet og har fortsatt å være viktig for oss siden:

Enkeltmenneskets frihet. Toleranse for andre. Ytringsfriheten vår. Skillet mellom stat og kirke. Noen vil kanskje også føye menneskerettighetene som FN vedtok i 1948 til listen.

Ganske mye å takke en kranglefant for.