Bildet av Martin Luther som spikrer sine skjellsettende 95 påstander, også kalt teser, på kirkedøren har blitt symbolet på starten av reformasjonen i Europa.

Det er trolig en overdramatisering, mener flere forskere.

– Det er jo et sterkt bilde at Luther selv står og svinger hammeren, og han var faktisk en slagkraftig person. Men det er nok en dramatisering, sier Bo Kristian Holm, førsteamanuensis i systematisk teologi og senterleder ved Aarhus Universitet.

Han får støtte fra professor Steffen Kjeldgaard-Pedersen.

– Sannsynligheten for at han selv holdt hammeren, er ikke stor. Han har etter alt å dømme hatt en annen til å gjøre det for seg, sier Kjeldgaard-Pedersen, som er professor ved avdeling for kirkehistorie ved Københavns Universitet.

Brukte kirkedøren som oppslagstavle

For 500 år siden var Luther en anerkjent professor i teologi i Wittenberg. Når en ansatt eller en student skulle oppnå en grad, ble tesene spikret opp på døra av slottskirken som en invitasjon til å overvære disputasjonen.

Det var likevel ikke professorene selv som sørget for å gjøre dette.

– De hadde nok en person, en slags vaktmester, til å gjøre det. Luther var på vei til å bli en stjerne i det intellektuelle Europa, så jeg tror ikke han har svingt hammeren selv, forklarer Bo Kristian Holm.

Ble kanskje ikke hengt opp

Det er faktisk tvil om tesene i det hele tatt ble spikret opp. Det er ikke bekreftet i skriftlige kilder, forteller Holm.

• Det er verken tidspunkt eller navn på tesene, og det var normalt for de som ble hengt på dørene.
• Samtidig følger utformingen en retorisk stram form som kan tyde på at de ikke bare er til disputering, men også til lesning.
• Tesene har sannsynligvis foreligget i en eller annen trykt form 1. november. Det opprinnelige eksemplaret er gått tapt.

Tesene var altså ikke bare rettet mot kirkedøren, men mot andre universiteter.

– Vi er ganske sikre på at Luther har hatt til hensikt å spre tesene. Spørsmålet er om de også har hengt på kirkedøren, sier Holm.

Flere kilder beskriver hendelsen 

Det er likevel mye som tyder på at tesene virkelig har hengt på døren til slottskirken, i tillegg til å ha blitt sendt ut.

Luthers venn og kollega, professor Philip Melanchthon, har notert at Luthers teser hang på slottskirkens dør i 1517. Men han var ikke til stede i Wittenberg i 1517 – han ankom først i 1518. Melanchthon er imidlertid kjent for å være veldig nøktern og korrekt i sine beskrivelser.

Melanchthon får samtidig støtte av en innskrift i en bibel fra 1540.

Innskriften er ført i pennen av Luthers personlige sekretær, Georg Rörer, som samlet mange av Luthers manuskripter og betraktes som en troverdig kilde.

Dessuten var tesene en slags kritikk av kirkens avlatspraksis (se faktaboks). Det at de ble offentliggjort like før Allehelgensaften, da det ble holdt en stor messe, kunne det tyde på at Luther har hatt et ønske om å dele tesene med befolkningen.

– Jeg tror tesene har hengt på døra til slottskirken, men vi kan ikke bevise det. Luther nevner ikke noe om det selv i de kildene som er bevart, sier Holm.

Reformasjonen starter

Den nøyaktige datoen for når tesene ble hengt opp, kjenner vi ikke med sikkerhet.

Luther sender dem imidlertid til erkebiskopen Albrecht av Mainz 31. oktober.

Derfor er det en rimelig årsdag for reformasjonens begynnelse, sier Steffen Kjeldgaard-Pedersen.

– Uansett om tesene har blitt slått opp eller ikke, så har vi konkret bevis for at tesene sendes ut 31. oktober, og derfor kan det fortsatt betraktes som årsdagen for reformasjonens begynnelse, sier Kjeldgaard-Pedersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.