Forsker Idar Kjølsvik fra Høgskolen i Nord-Trøndelag har nylig forsvart sin doktorgrad i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet.

De dødes forbønn for de levende er ett av emnene han har fordypet seg i.

Ifølge teologien tilhører alle som bekjenner seg til kristen tro “de helliges samfunn”. Det er de kristne og deres syn på saken Idar Kjølsvik har konsentrert seg om, når han forsøker å fravriste dødens dens hemmeligheter.

Himmel eller helvete

Historisk sett finnes det mange forestillinger og teorier om hva som skjer etter at mennesket drar sitt siste sukk på jorden. Disse tankene har stor betydning for hvordan mennesker oppfatter virkeligheten.

- I tradisjonell katolsk lære mener man at det allerede i dødsøyeblikket skjer en dom, om hvorvidt dette mennesket er verdig Paradiset eller havner i helvete.

- Har man et overskudd av gode gjerninger kommer man rett til himmelen, mens dødssynder fører til helvete, sier teologen.

Skjærsild og sjelesøvn

For de fleste gjelder imidlertid at de har “alminnelige” synder på samvittigheten, og da må sjelen lutres i skjærsilden før man slipper inn i saligheten.

Martin Luther mente derimot at sjelen falt i dyp søvn etter at mennesket dør, og først vekkes igjen på dommens dag når Jesus kommer igjen.

Slik unngikk han hele diskusjonen om hvor de døde er.

En del av kirken

Men etter å ha studert både Bibelen og store teologer, særlig tyskeren Jürgen Moltmann og dansken Regin Prenter, tror ikke Kjølsvik at vi havner verken i katolsk skjærsild eller faller i luthersk sjelesøvn etter døden.

- Kirken består av alle de kristne, uansett om de er levende eller døde. Å hevde noe annet vil være som å si at døden er sterkere enn Kristus.

- Men Kristus har overvunnet både dødens og syndens makt. De døde er fortsatt en del av det kristne fellesskapet, de befinner seg der Jesus er og i likhet med de levende ber de for menigheten og kirken og de priser Gud, sier Kjølsvik.

Den store, hvite flokk

De døde, eller de hellige som de kalles i Bibelen, er svært tallrike. “Den store, hvite flokk” består av alle nasjoner og stammer og taler alle mulige tungemål. Teologiforskeren er overbevist om at de har det godt i det hinsidige.

- De døde er i en slags mellomtilstand, som varer fra døden og til Jesus kommer igjen på den siste dag for å fullføre verdenshistorien. De er fortsatt en del av kirken, og de ber sammen med de levende, sier Idar Kjølsvik.

I katolsk lære kan helgener påkalles for å gå i forbønn for menneskene som lever på jorden. I protestantisk teologi har ikke helgenpåkallelsen noen plass, men Idar Kjølsvik finner ingen teologiske holdepunkter som bestrider at de døde faktisk ber for oss som fortsatt er blant de levende.

Ber om penger på kontoen?

Men hva de døde ber om, skriver verken Bibelen eller teologene særlig mye om. Ber de for vår timelige lykke og velstand, for kjærlighetsliv, penger på kontoen og at det skal gå bra med barna?

- Det er fristende å si ja, for personlig har jeg stor sans for helgener som er opptatt av de samme tingene som jeg er til hverdags. Men som teolog må jeg nok svare nei, sier Kjølsvik.

Beholder personligheten

Han peker på at de døde nok beholder sin personlighet også i det hinsidige. De som har bedt for sine kjæres ve og vel i livet, kan nok tenkes fortsatt å gjøre det. Men ellers vil de helliges forbønn være lik Kristi forbønn.

- De døde ber Fader vår, Jesu yppersteprestlige bønn med bønn om de kristnes enhet og nattverdsbønnen med takk for Guds nærvær blant oss, konkluderer Idar Kjølsvik.