Religiøsitet har lite å si

Det er en klar sammenheng mellom holdninger, bosted og funksjonsnivå og graden av likestilling i hjemmet. Religiøsitet ser derimot ut til å ha lite å si.

Published

Om undersøkelsen

I denne publikasjonen blir variasjoner i likestillingspraksis og likestillingsholdninger blant norske par kartlagt, og det rettes et særlig fokus på familier/par der mønstrene kan tenkes å avvike fra gjennomsnittet.

Alle analysene bygger på resultater fra undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn 2007 (LOGG).

Analysene tar for seg fordeling av tradisjonelt kvinnedominerte oppgaver og enkelte mannsdominerte oppgaver knyttet til hjemmet, samt fordeling av inntektsbringende arbeid utenfor hjemmet.

Tradisjonelt kvinnedominerte oppgaver hjemme er for eksempel matlaging og rengjøring, mens vedlikeholdsarbeid og småreparasjoner er typiske mannsdominerte oppgaver.

Religiøsitet ser i liten grad ut til å påvirke graden av likestilling i hjemmet. Når man justerer for en rekke andre betydningsfulle forhold, har verken sterk tro eller omfattende religiøs praksis signifikant betydning.

– Det viser seg imidlertid at par som oppgir at troen er litt eller ganske viktig i livet, er mindre likestilte i de mannsdominerte husarbeidsoppgavene enn ikke-religiøse.

– Samtidig er par hvor en eller begge deltar av og til i religiøs praksis, noe mer likestilte i det kvinnedominerte husarbeidet, sier Randi Kjeldstad, forskningssjef i Statistisk sentralbyrå.

Kjeldstad er, sammen med Jan Lyngstad, redaktør for rapporten “Utradisjonell likestilling? Analyser av undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) 2007”.

Klare geografiske forskjeller

Sammenhengen mellom arbeidsdeling hjemme og hvor man bor i landet er systematisk og signifikant.

Å bo i Oslo/Akershus er forbundet med sterk likestilling hjemme sammenlignet med andre deler av landet. Blant de mange landsdeler som kommer tydelig ut som mindre likestilt i forhold til Oslo/Akershus, er Agder ytterpunktet.

Dette stemmer godt overens med annen statistikk og andre analyser.

Klar sammenheng mellom liv og lære

Analysen viser at det i stor grad er overensstemmelse mellom folks holdninger til likestilling og likestilling i praksis gjennom deling av barneomsorg og arbeidsoppgaver i hjemmet.

Det betyr at de som utrykker de mest positive holdningene til likestilte kjønnsroller i samfunnet, er de samme som beskriver mest likedeling av husarbeid og barneomsorg, og motsatt.

Dette samsvaret er imidlertid ikke like sterkt for begge kjønn. Det er nemlig større avstand mellom kvinners rapporterte holdninger til kjønnsroller og det de rapporter angående deling av husarbeid, enn det er for menn.

Dette betyr at det er flere av kvinnene som utrykker sterkt positive holdninger til likestilte kjønnsroller i samfunnet, samtidig som de beskriver at det er de selv som har hovedansvar hjemme.

– Når det gjelder barneomsorg, er ikke andelen kvinner som uttrykker avstand mellom holdninger og praksis like stor, men det er fortsatt betydelige kjønnsforskjeller, sier Kjeldstad.

Likestilte SV-ere

Partitilhørighet, eller nærmere bestemt politisk parti stemt ved siste valg, har en klar sammenheng med deling av husarbeidet i hjemmet.

Dersom en av partnerne stemte SV eller RV, er både de kvinne- og mannsdominerte oppgavene i hjemmet mer likedelt.

En stemme til Senterpartiet har derimot en sterk negativ sammenheng med likedeling av det kvinnedominerte, men sterk positiv sammenheng med likedeling av det mannsdominerte husarbeidet.

(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)

Mindre blant funksjonshemmede

Par der den ene eller begge er funksjonshemmet, deler oppgavene hjemme mindre likt enn par uten funksjonshemming.

– Når kvinnen er funksjonshemmet, reduserer hun deltagelsen i inntektsgivende arbeid i større grad enn han gjør i samme situasjon. Når mannen har en funksjonsbegrensning, reduserer han arbeidet i hjemmet i større grad enn hun gjør i tilsvarende situasjon.

– Men også uavhengig om det er mannen, kvinnen eller begge som er funksjonshemmet, bidrar menn i disse husholdningene mindre i husarbeidet og særlig i barneomsorgen, sier Kjeldstad.

Kvinner fortsatt mindre yrkesaktive

Selv om det har vært en klar tilnærming mellom menns og kvinners arbeidstid de siste tiåra, bruker kvinner fremdeles jevnt over mindre tid i arbeidsmarkedet enn menn. De jobber oftere deltid, har sjeldnere veldig lang arbeidstid og er noe oftere ikke yrkesaktive.

Menn med lang arbeidstid har ofte en partner som jobber mindre enn dem selv, mens kvinner som jobber mye, sjelden har en partner som jobber noe særlig mindre.

Blant par der begge parter er yrkesaktive, jobber kvinnen mer enn mannen i kun ett av ti par. I fire av ti par jobber partene omtrent like mye, mens mannen jobber mest i fem av ti par.

Det er særlig kvinner med lang utdanning, kvinner som er ledere, og kvinner som er selvstendig næringsdrivende, som oftere enn andre jobber mer enn partneren sin. Syke- og hjelpepleiere jobber ofte mindre enn partneren, og det samme gjelder kvinner i Agder-fylkene.

Referanse:

Randi Kjeldstad og Jan Lyngstad (red.): Utradisjonell likestilling? Analyser av undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) 2007, SSB-rapport 18/2010.