Iranske Mir-Hosseini vet selv at det hun sier kan være kontroversielt. Ikke bare blant islamister, men også blant feminister.

Med merkelappen “islamsk feminist”, var det tidligere så å si umulig å bli anerkjent i akademia, ifølge antropologen.

Hun har bodd i Storbritannia siden 1974, men har gjort feltarbeid i Iran og Marokko. I begynnelsen av sin akademiske karriere følte hun seg ekskludert og fratatt troverdighet.

- Mange sekulære feminister ser på islam som en trussel mot menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene, sier Mir-Hosseini.

- Jeg vil imidlertid hevde at Koranen slett ikke er kjønnsdiskriminerende. Av dens 6600 vers er det kanskje seks som kan tolkes i den retning, men teksten må leses i lys av datidens samfunn.

Endre systemet innenfra

Hun understreker hvor viktig det er å skille mellom tekst og tolkningstradisjoner. Det gjelder også mellom den guddommelige viljen bak loven, sharia (veien), og fiqh (forståelse), som er måten den blir fortolket av mennesker.

Mens sharia står fast, er forståelsen av den, den sosiale praksisen, åpen for endringer, og det er her vi må begynne hvis vi skal øke likestillingen i Iran, mener Mir-Hosseini.

- Det er dette skillet som gjør at jeg som muslim, fremdeles kan argumentere for likestilling mellom kjønnene innenfor rammen av min tro. Det er flere og flere som nå forsøker å endre systemet innenfra.

I dag er Mir-Hosseinis publikasjoner nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. Hun er også kjent for sine filmer.

Dokumentaren “Divorce Iranian Style”, som viser innsiden av en iransk familiedomstol, fikk over 30 priser på ulike filmfestivaler.

Da en rekke fagmiljøer ved Universitetet i Bergen gikk sammen om å arrangere seminar om ulike tolkninger av islam denne uken, var Mir-Hosseini derfor en av hovedinnlederne.

Et sentralt spørsmål var nemlig her om islam og feminisme kan forenes.

I tillegg til å være et åpent seminar, inngår seminaret i et nasjonalt PhD-kurs hvor stipendiater fra både Bergen, Oslo, Trondheim, Sverige, Danmark, Finland og til og med Slovenia, holder innlegg.

Ikke fastlåste normer

Professor Knut Vikør forteller at målsetningen med seminaret er å nyansere den essensialistiske oppfatningen av islam.

Han innrømmet at selv om forskere er flinke til å påpeke mangfoldet i fortolkninger av islam i media for eksempel, er det likevel radikal islam og islamister som får hovedfokus, også i akademia.

Mir-Hosseini startet med et eksempel fra dagliglivet i Iran, hvor kvinner i stor grad har erobret det offentlige rom, men der ritualene som får kvinner til å oppleve seg som annenrangs borgere, fremdeles står fast.

- I offentlige bygninger er det én inngang for kvinner og én for menn. Før kvinner slipper inn må de bak et forheng hvor kleskoden sjekkes. Er hijaben på plass og er ansiktet fritt for sminke?

- Det er også egen heis for kvinner - men bare frem til kl fire når det ikke er nok heiskjørere til å opprettholde skillet. På bussen er det ulike soner for menn og kvinner, men tar man taxi er det mikset.

- Dette viser at praksisen er inkonsistent og at normene ikke er fastlåste, sier Mir-Hosseini.

Falsk dikotomi

Hun viser til at den iranske revolusjonen og “the return to Sharia” har ført til en økende bevissthet blant mange muslimer, og en kamp mellom ulike forståelser av religionen og den hellige teksten.

Mens man på den ene siden har den patriarkalske, dogmatiske Islam, mener hun det er den demokratiske, pluralistiske Islam som vinner fotfeste.

Kvinner og kvinners rettigheter har nå fått en viktig plass i tolkningen av islam. Flere har fått tilgang til utdanning og i dag er det flest kvinnelige studenter ved universitetene i Iran.

- Den dogmatiske og patriarkalske fortolkningen av Islam har fratatt kvinnene stemme og valgmuligheter, noe som kleskodene og segregeringsreglene er eksempler på. Samtidig ser vi hvordan fiqh’en utfordres innenfra av islamske feminister, sier Mir-Hosseini.

- Dikotomien mange mener er mellom “Islam” og feminisme er ikke reell, men konsekvensene av denne oppfatningen av Islam er så graverende at den absolutt ikke må ignoreres. Spesielt ikke i lys av det som kalles krigen mot terror.

- Islamske feminister har en svært viktig oppgave.