Bakgrunn: Et kikkehull inn til historien

- Det norske institutt i Roma er en brobygger mellom norske humanistiske forskningsmiljøer og den klassiske europeiske kulturarven, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Publisert
Det norske institutt i Roma ligger på Gianicolo-høyden, ovenfor bydelen Trastevere. Villaen fra 1920-tallet ble på begynnelsen av 1960-tallet ombygget i regi av arkitekt Christian Norberg-Schulz.
Det norske institutt i Roma ligger på Gianicolo-høyden, ovenfor bydelen Trastevere. Villaen fra 1920-tallet ble på begynnelsen av 1960-tallet ombygget i regi av arkitekt Christian Norberg-Schulz.

Denne helgen feirer instituttet 50-årsjubileum. En av gjestene er instituttets høye beskytter H.M. Dronningen.

- Med unik nærhet til kildene har instituttet greid å skape spennende samarbeid mellom studenter og forskere fra ulike nasjoner, sier Tora Aasland, som omtaler institusjonen som en spennende kilde til kunnskap.

- Jeg håper og tror instituttet også i fremtiden vil fortsette å gjøre seg like attraktivt for nye generasjoner, sier hun.

Inngangsport til vestens tradisjoner

Gjennom sine undervisningstilbud, forskningsprosjekter og sitt bibliotek er instituttet en inngangsport for norske fagmiljøer til Italia og Middelhavsområdets arkeologi, kunst- og kulturtradisjon.

I dag kan alle forskere og studenter som har behov for et opphold i Roma søke om opphold. Faglig og administrativt er det underlagt Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Ved instituttet holdes forskerseminarer, konferanser og kurs for studenter på bachelor- og masternivå.

Det norske institutt i Roma ble etablert i 1959 på initiativ fra ildsjeler og akademiske tungvektere som Hans Peter L’Orange og Hjalmar Torp.

Hjemsted

Professor Trond Berg Eriksen har vært en flittig bruker av instituttet i Roma.
Professor Trond Berg Eriksen har vært en flittig bruker av instituttet i Roma.

Professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen ved UiO sier instituttet har vært et hjemsted og et referansepunkt for ham i mange tiår.

Siden starten har en rekke kjente nordmenn funnet inspirasjon og kunnskap ved instituttet.

- Alle som arbeider med Vestens tradisjoner kan finne mat i Roma, sier Berg Eriksen.

- Jeg har kjent alle som har jobbet der siden 1975 og lært en masse av kunsthistorikere og arkeologer om byen og omlandet. Selv er jeg jo klassisk filolog i bunnen, så opprinnelig var det nok de antikke restene som interesserte meg sterkest.

- Men instituttets lærekrefter åpnet for hele historien fra starten til idag, og jeg skjønte at ideer ikke bare er noe som finnes i bøker. De finnes også i bilder og bygninger og byanlegg. Alt det lille jeg kan om kunstforståelse og estetikk har jeg lært i Roma, sier Berg Eriksen.

Idèer og illusjoner

- Byen minner oss stadig om hvordan og hvorfor historien lever videre. Dessuten viser den at historien består vel så mye av ideer og illusjoner som av kjensgjerninger. Roma er en billedbok til hele Vestens kulturutvikling.

- Byen er ikke bare gammel, men har vært sentrum i store deler av sin historie. Alle århundrer, alle stilarter, alle påvirkninger er dekket.

- Studenter og stipendiater blir raskt trukket inn i et internasjonalt studiemiljø hvor amerikanere, finner, svensker, dansker, franskmenn og tyskere konkurrerer om å kaste lys over de samme objektene, sier Berg Eriksen.

Direktør for Kunstmuseene i Bergen, Anniken Thue, opphold seg ved flere anledninger ved instituttet på på 1960- og 1970-tallet. Også for henne har instituttet hatt mye å si for akademisk og personlig utvikling.

Åpenbarer mangfoldet

- Å få lov til å oppholde meg ved instituttet var et enormt stort privilegium, og noe jeg aldri kommer til å glemme. Som en lokal oslopike ga det meg mulighet til å komme ut og se at verden er stor og mangfoldig, sier Thue.

Hun forteller at før oppholdene i Roma hadde hun som student i kunsthistorie og klassisk arkeologi bare sett pensumverkene på lysbilder.

- Å selv betrakte kunstverket eller stå i arkitekturen ga en helt annen opplevelse og var en åpenbaring, sier Thue. Hun har fortsatt å holde kontakten med flere av sine Roma-venner fra dengang.

Musikalsk tankeflukt

Det er likevel ikke bare historisk forskning som har foregått ved instituttet. Den norske komponisten Ketil Hvoslef overvintret i Roma mellom 1984 og 1992, og ser tilbake på perioden som svært inspirerende tid.

- Fordi leiligheten vår var for liten for musikalsk tankeflukt, var det en velsignelse for meg å kunne gå trappene opp til instituttet som velvilligst tillot meg å bruke det luftige biblioteket, forteller han.

- Når jeg ser på min verkliste, ser det ut til at jeg var uvanlig produktiv den tid jeg bodde og virket i Roma.

- Dette skyldes selvfølgelig byen men også god mat, god vin og ikke minst et trykt og godt arbeidssted, sier Hvoslef, som også har oppgitt Roma som en direkte inspirasjonskilde til sitt orgelverk Toccata.