Boken er skrevet på fraktur; en tysk prydskrift på linje med gotisk skrift.

- Dette er et mysterium for meg, derfor utfordrer jeg nå den geologiske ekspertisen, sier Nils Arne Ree.

Han er lektor i norsk som fremmedspråk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og har i årevis samlet på reisebøker fra Skandinavia.

Håndskrevet dagbok

- Boken er en original håndskrevet dagbok fra to reiser i Skandinavia i 1837 og 1838. I Norge har forfatteren besøkt Vestfold og nedre Telemark, den inneholder blant annet kartskisser fra dette området. Her møtte forfatteren prominente folk i bergverksvirksomheten, forteller Ree.

- Vi vet også at han tok prøver fra området som han sendte til Berlin. Boken er skrevet i stikkordsform, tydeligvis ment som personlige notater, kanskje med tanke på en senere publisering.

Ree selv leser uten problemer trykt frakturskrift, men får vansker når han møter den håndskrevne varianten. Han spør derfor om noen vil ta en kikk på klenodiet, som han kjøpte i et tysk antikvariat (se bunnen av artikkelen).

Ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har forsker Maarten Broekmans sett på boken og scannet den side for side. Han sier at forfatteren har besøkt historisk kjente geologiske lokaliteter, blant annet i Bamble-området, men også i Sør-Sverige, blant annet Nörra Kärr. Boken inneholder mange stedsnavn i gammel staving, for eksempel Laurvig, samt mange kartskisser.

- En som har særkunnskaper om både topografisk mineralogi og mineralogiens historikk kan bidra til å avsløre bokens forfatter, tror han.

Imponerende samling

Selv har Nils Arne Ree hentet inn 300 boktitler i sin imponerende samling av reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet.

- Jeg er ikke så interessert i norgesskryt, men heller i hvordan internasjonale motsetninger faktisk gjenspeiler seg i hvordan de utenlandske reisende blant annet omtaler hverandre, sier Ree.

- Dette trer for øvrig sterkest fram i andre halvdel av 1800-tallet når det begynner å bli en viss mengde utlendinger på reisefot i Norge.

Det var mange geologer og andre vitenskapsfolk som reiste i Skandinavia. Ofte kombinerte de sine vitenskapelige observasjoner med nettopp beskrivelser av land, folk og levesett. Senere ble mange reisebøker skrevet av lakselorder og andre som søkte til Skandinavia for rekreasjon.

- Allerede i 1653 kan vi lese en inngående beskrivelse av et gruvebesøk på Røros, men likevel er det vel den dansk-tyske insektsforskeren Johan Christian Fabricius ved Universitetet i Kiel som setter standarden i 1779, forteller Ree.

- Han reiser fra Oslo og opp Østerdalen til Røros, fortsetter til Trondheim og Fosen, før han ror ned langs kysten til Volda. Her møter han blant andre presten Hans Strøm, som hadde laget en topografisk beskrivelse over Sunnmøre. Hans “Beskrivelse over Fogderiet Söndmör” ble faktisk mønstergyldig for senere topografiske beskrivelser i kongeriket Danmark-Norge. Fabricius’ møte med Strøm resulterer ikke i noe spesielt, men Fabricius lager en bok med vitenskapelig stoff skrevet på latin og med selve reiseskildringen skrevet på tysk.

Solide reiseskildringer

Senere fulgte solide reiseskildringer fra den engelske mineralogen Edward Clarke (1799), den tyske geologen Leopold von Buch og professoren Johann Fr. Hausmann (1806-07).

Av litt senere fagbøker i reisesjangeren framhever Nils Arne Ree også Carl Naumann, som i 1824 gir ut en omfattende beskrivelse av bergrunnsgeologien i Sør-Norge illustrert med håndkolorerte kart.

Se den geologiske dagboken på pdf-filer:

Del I, Del II, Del III, Del IV, Del V