Studier viser at personer som er glade og tilfredse med livet, har bedre helse. I hverdagen kan det være fristende å ty til snarveier som shopping og rusmidler for å føle glede, men den gleden varer sjelden lenge.

- For å kjenne glede og tilfredshet over tid, lønner det seg utvilsomt å trene på det jevnt og trutt. Det trenger dog ikke være omfattende og tidkrevende trening, sier Høyskolelektor Åshild Mongstad ved Høyskolen Kristiania.

Hun er sykepleier og sosialantropolog med fordypning i Positiv Psykologi og underviser i Arbeidsmiljø og psykologi samt master i ledelse. Til neste år kommer hun med bok hvor anvendt psykologi er viet stor plass. Boken utgis på Cappelen Damm.

- Når vi er tilfreds, åpner vi mer opp. Vi smiler og skaper lettere nære relasjoner. Positive følelser har en viktig funksjon, og det lønner seg å trene på å være tilfreds, sier Mongstad.

Tilfredshet og engasjement

I følge henne deler forskere inn de positive følelsene i to hovedkategorier; tilfredshetslykke og engasjementslykke. Tilfredshetslykke har to viktige oppgaver som å sørge for at vi sover og spiser, samt at vi skaper sosiale bånd og deler med andre.

Gleden og innsatsen du gjør på jobb, betegner hun som jobbengasjement. Hovedfunksjonen til engasjement-følelsen er at vi skal vokse og utvikle oss. Den betegnes som den strevsomme formen for lykke hvor vi først blir bevisst våre verdier, deretter utforsker hvordan vi kan bruke dem og til slutt trener på å utføre dem i praksis.

- For å kunne være glad og fornøyd, er det naturlig nok enkelte grunnleggende ting som må oppfylles. Du må spise sunt, være fysisk aktiv og ha positive, nære relasjoner. For at du i tillegg skal ha høyt engasjement og driv på jobb, krever det også at du blir bevisst og bruker styrkene dine, fremfor å fokusere på dine svakheter, sier Mongstad.

Samtidig presiserer hun at det ikke bare er å bruke styrkene for å bli engasjert. Det handler om å finne en god balanse.

- Ett eksempel er perfeksjonistene. De kan ha problemer med å sette grenser for seg selv, og kan ende opp med å gjøre for mye av det gode. I slike tilfeller anbefaler jeg at de finner andre styrker som skaper balanse, slik at det ikke blir overbruk. Evnen til å sette grenser, kan være en god styrke å fokusere på, sier Mongstad.

Skriv dagbok

Selv har hun en egen dagbok som hun skriver i hver eneste morgen. Det er en bok hun anbefaler å skrive også for sine studenter og alle som vil forstå seg selv bedre samt være mer bevisst på hvem de er, hvilke tanker de har og hvordan de handler.

I boken kan du hver kveld skrive hva du er fornøyd med, og hvorfor du er det. Du bør også ta vare på boken, slik at du kan gå tilbake og lese om alt som gjør deg bra.

Kan det bli for mye av det gode?

Samtidig mener hun det er feil kun å se fremover og glemme fortiden.

- Jeg er uenig i at vi skal legge fortiden bak oss, selv om den kan være tøff. Vi kan ha mye å lære av fortiden, men vi bør ikke dvele ved den, sier Mongstad.

Hun oppfordrer studentene sine – og andre – til å kartlegge hvem de vil bli, hvem de vil være og hvilke verdier de synes gjenspeiler dem selv.

- Å skape endringer er ikke enkelt. Det krever innsats og nitidig arbeid og det finnes dessverre ingen quick-fix. Men å gjøre små grep som å skrive i ti minutter hver dag, er en god start, sier Mongstad.

Les også fra Vestre Viken

6 ting du bør vite om psykisk helse

God psykisk helse handler ikke bare om fravær av symptomer, påpeker forsker.