Nina Helen Mjøsund er forsker og spesialsykepleier i psykisk helse ved Vestre Viken.
Hun har forsket på hvordan psykisk helse oppleves.
– Jeg har dybdeintervjuet personer med psykisk lidelse for å få frem deres opplevelser av psykisk helse, sier Mjøsund.
– De fortalte om perioder med god psykisk helse og visste meget godt hva helse innebærer. Alle hadde vært innlagt i psykisk helsevern og var diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse.
Mjøsund trekker fram seks punkt hun mener alle bør vite om psykisk helse.
1. Psykisk helse handler om hvordan vi takler utfordringer
– Selv når vi rammes av sykdom eller alvorlig psykisk lidelse, vil vi ha en psykisk helse, sier Mjøsund.
Med dette mener hun at til tross for at noen har en psykisk lidelse, har personen fortsatt potensielle ressurser til å takle utfordringer og å ha det bra.
– Psykisk helse handler ikke om enten eller – det handler om variasjon og grader av psykisk helse og velvære, sier Mjøsund.
– Ved å identifisere og styrke disse ressursene, kan vi bli bedre i stand til å møte de utfordringer livet gir, fortsetter forskeren.
2. God helse handler ikke om fravær av symptomer
Sosiologen Aaron Antonovsky (1923-1994) mente at god helse avhenger av om du erfarer livet som begripelig, håndterlig og meningsfullt – noe som er viktig for din mestring i hverdagen.
Dette er en såkalt salutogen forståelse av helse. En salutogen tilnærming fokuserer nettopp på å identifisere og styrke ressurser. Salutogenese gir kunnskap om kilder til helse og hva som fremmer helse, og er på mange måter motsatsen til patogenese som fokuserer på sykdommers årsak og forløp.
– Personene jeg intervjuet oppfattet ikke helse som fravær av symptomer og lidelse. De mente psykisk helse handler om følelser, det å kunne gi og bety noe for andre, som familie og venner, og å være i form til å gjøre det de ville. Dette sammenfaller godt med en salutogen forståelse av psykisk helse, der helse er noe annet enn fravær av sykdom og lidelse, forklarer Mjøsund.
3. Utfordringer kan styrke din psykiske helse
Når du opplever utfordringer i livet, vil du reagere med ulike former for spenning. Dette er i utgangspunktet en nyttig reaksjon som kan ha god effekt på helsa, forteller Mjøsund.
Forskning viser at om du lykkes i å forstå hva som skjer, vet hva du kan gjøre og synes det er viktig for deg, kan du oppleve mestring som styrker din videre evne til å takle fremtidige utfordringer.
– Salutogenese fokuserer på hvordan få mer av noe som er bra, altså helsefremming. Mens forebygging handler om å forhindre utvikling av lidelse og å fjerne eller begrense risikofaktorer, altså å redusere noe som er uønsket, utdyper Mjøsund.
– En selvmordstruet person trenger, i tillegg til tiltak som hindrer personen i å ta sitt eget liv, hjelp som tilrettelegger for at en ser mening med å leve, poengterer hun.
4. Psykisk helse kan styrkes
Mjøsund påpeker at du kan styrke din psykiske helse og dermed være bedre rustet til å hanskes med utfordinger hvis du følger ABC (Act, Belong, Commit)-huskeregelen:
A. Gjør noe aktivt: Vær fysisk, mentalt, åndelig og sosialt aktiv – dans, løp, løs sudoku, les en bok, gå ut en tur, nyt naturen, spill kort, stopp opp og ta en prat med en forbipasserende.
B. Gjør noe sammen: Be med en bekjent på fotballkamp, besøk en strikkekafe eller engasjer deg mer i syklubben din, ta et matlagingskurs, delta i sosiale aktiviteter i nærmiljøet ditt, bli med på en dugnad.
C. Gjør noe meningsfullt: Gjør noe som er viktig for deg eller gir deg glede. Lær noe nytt, gi deg selv en utfordring, gjør noe du synes er moro, kjemp for en sak, hjelp en nabo, bli frivillig.
5. Psykisk helse kan både blomstre og visne
Mjøsund forteller at deltakerne i studien hennes opplevde psykisk helse som å bevege seg opp og ned en trapp. Lengst oppe i trappa var de fylt av glede, tilfredshet og stolthet. Mens lengst nede var det som om «startmotoren harket og batteriet var flatt».
Disse opplevelsene harmonerer godt med forståelsen av psykisk helse som blomstring, utviklet av sosiologen Corey Keyes, mener hun.
Keyes mener mental helse handler om hvordan vi fungerer og hva vi føler. Keyes definerer tre nivåer av mental helse:
God mental helse beskrives som å være blomstrende og motsatt er dårlig helse som å være visnede, med moderat mental helse et sted i mellom.
Psykisk helse som blomstrer, inkluderer gode følelser som glede, tilfredshet og et engasjement i livet.
I tillegg inngår både psykologisk og sosialt velvære. Det første handler om ting som er viktig for deg og ditt, der du opplever mestring, selvstendighet og mening i livet. Sosialt velvære vil si at du opplever positive tillitsfulle relasjoner til andre, tilhørighet, det å kunne bety noe for andre og se sosiale muligheter.
6. Mulig å hjelpe pasienter – også uten resept
Mjøsund mener at både det patogene perspektivet med sitt fokus på det syke, og det salutogene perspektivet med sitt fokus på den gode helsen, er viktige – og at de utfyller hverandre.
Men hun skulle gjerne sett at de to tilnærmingene ble mer likestilte enn de er i psykisk helsevern i dag, for her er det fortsatt den patogene tilnærmingen som dominerer.
– Først når vi forstår og anerkjenner begge kunnskapsgrunnlag vil vi kunne utvikle en helhetlig tilnærming til sykdom og helse i helsetjenestene. Da kan helsefremming og sykdomsforebygging gå hånd i hånd, mener Mjøsund.
– Når som helst, hvor som helst, uten resept eller utredning så kan vi hjelpe våre pasienter til å ta et skritt opp den psykiske helsetrappen ved å legge til rette for gode opplevelser som fremmer psykisk helse. Det vil hjelpe de som sliter psykisk i deres bedringsprosess ved både å mestre konsekvenser av lidelsen og øke deres helse og velvære, slår Mjøsund fast.
