Du tenker kanskje på sjalusi som noe negativt - en vond følelse som kan føre til kontrollerende oppførsel. Sjalusi ses ikke på som et særlig sjarmerende trekk.

Men i en ny studie publisert i tidsskriftet Journal of Personality and Social Psychology snur forskerne på flisa. Sjalusi ligger for det første helt naturlig i mennesker, og angivelig er følelsen også et nyttig verktøy for oss som sosiale vesener.

Sjalusi forekommer i ulike situasjoner og i ulike forhold – og akkurat hva som skal til for å utløse sjalusi, avhenger av den enkelte. Typisk forbinder vi sjalusi med noe som oppstår i et romantisk forhold. Men sjalusi er like fullt tilstede i vennskapsforhold - og følelsen har en funksjon i begge,ifølge forskerne.

Beskytter vennskapet

Ifølge den nye, amerikanske studien spiller sjalusifølelsen en viktig rolle i å opprettholde et godt forhold mellom venner. Forskerne fant ut at graden av sjalusi hang sammen med hvor viktig vennskapsforholdet var, og dessuten kan sjalusi få frem en beskyttende adferd i oss. Og det er ikke uten grunn at vennskap bør tas vare på.

– Venner er ikke bare for moro skyld. De er en viktig ressurs, spesielt i den pågående situasjonen med covid-19. Venner gir støtte i konflikter, motvirker ensomhet og kan til og med bidra til å holde liv i deg når det trengs, sier en av forskerne bak studien, Jaimie Arona Krems, i en pressemelding.

Sjalusi er ingen automatisk reaksjon, selv om vennskapet er truet. I studien var tristhet og sinne de vanligste reaksjonene dersom en god venn skulle flytte langt vekk. Men, hvis en tredjeperson kom inn og truet vennskapet, for eksempel en ny romantisk partner eller en ny venn, dukket sjalusien opp.

Frykt for å bli erstattet

Den artet seg likevel forskjellig avhengig av hva slags relasjon vennen knyttet. En potensiell ny venn utløste mer sjalusi enn hva en ny romantisk partner gjorde.

– Trusselen fra en tredjepart var ikke bare relatert til at en bestevenn brukte mye tid vekk fra oss. Det hadde mye å si hvorvidt personen de tilbrakte tid med kunne erstatte oss som venn. Vi fant ut at folk følte seg mindre sjalu dersom bestevennen brukte tilsvarende tid med en romantisk partner som med en ny bekjent. Det betyr at muligheten for å bli erstattet er det som gjør oss mest sjalu, sier Krems.

Mons Bendixen er professor ved psykologisk institutt ved NTNU. Han har sjalusi som et av sine forskningsområder, og mener studien viser at sjalusi har hatt en viktig rolle i evolusjonen.

– Det ser ut til, utifra denne studien, at sjalusi i tilknytning til vennskap har hatt en evolusjonær funksjon. Det handler om å beskytte vennskap mot trusler. Selv om det er negative følelser og negative handlinger, synes det å ha en beskyttende funksjon i vennskapet. Det er verdifullt, akkurat som i et kjæresteforhold.

Sjalusi - det grønnøyde monsteret

– Men hvorfor tenker vi så ofte på sjalusi som noe negativt? Det er nesten sett på som en litt forbudt følelse - med mindre man har en veldig god grunn til å kjenne på den.

– Shakespeare kaller jo sjalusi for «det grønnøyde monsteret». Følelsene vi får er veldig altoppslukende. Det setter i gang tanker om at man er lite verdt, man har lyst til å hevne seg, man har lyst til å kontrollere og gjøre negative ting.

– Handlingene som kommer i kjølvannet av sjalusi, er nok bakgrunnen for at folk tenker negativt om det, sier NTNU-professoren.

Hvor går grensa – når blir sjalusi skadelig?

Med andre ord kan sjalusi i høyeste grad være en negativ følelse. Men det finnes mange grader av sjalusi. Og om sjalusi i noen former og i visse situasjoner er nyttig; hvor går egentlig grensa? Bendixen syns det er vanskelig å svare konkret på.

– Det er vanskelig å si, fordi sjalusi er en følelsesmessig reaksjon. David Buss (amerikansk psykolog, journ. anm.) mener det en grunnleggende følelse på lik linje med sinne og tristhet. Så den følelsen har vært med oss helt siden vi ble mennesker som en egen art, der samfunnet har vært bygget opp av allianser, nære vennskap og partnerskap.

– I utgangspunktet sier vi at følelsen ikke er negativ. Men når handlingene begynner å gå utover andre mennesker i form av kontroll og nedrakking, sånn at du fratar dem muligheten til å kunne ta egne og selvstendige valg – da har det så store negative konsekvenser at det begynner å bli snakk om en form for sykelighet.

Skillet mellom normal sjalusi og sykelig sjalusi ligger gjerne i realitetene, forteller Bendixen.

– Eksisterer en reell trussel mot forholdet, eller ikke? De som driver med behandling, behandler folk som er sykelig sjalu fordi de reagerer veldig sterkt på små ting hos partneren - for eksempel at de snakker med en annen person. De lager mye drama i hodet sitt, forklarer Bendixen.

Han forteller at en sjalusireaksjon stimulerer handlinger som skal beskytte vennskapet. Det kan være overvåkning, nedrakkende kommentarer, drittslenging om den tredje parten eller trusler.

Sammenheng med personlighet?

– Har sjalusi noe med personlighetstrekk å gjøre, og er noen mer utsatt for å bli sjalu? Noen tåler fint å dele på bestevennen sin, mens andre vil ha vennen for seg selv.

– Jeg tror ikke det er et personlighetstrekk, men heller en vurdering av egenverdi. Men også det at man føler seg mindre attraktiv enn vennen sin. Man føler at man er den minst foretrukne i et perspektiv med flere personer. Da blir du mer motivert for å beskytte mot et tap, forklarer Bendixen.

– Men det kan også være et behov for å kontrollere andre, forteller Bendixen, som legger til at det kan knyttes opp mot personlighetstrekket nevrotisisme, som ofte innebærer emosjonell ustabilitet.

Typiske ting som kan utløse sykelig sjalusi er ifølge Bendixen emosjonell ustabilitet, tvil om seg selv og tvil om sin egen attraktivitet, og eventuelt litt paranoide forestillinger som gjør at man fort blir mistenksom.

Men det kan også ha mer ufarlige forklaringer, skal vi tro Jaimie Arona Krems:

– Sjalusi kan være tegn på at et vennskap er truet. Det kan hjelpe oss med å ta grep og å investere i et vennskap som har blitt neglisjert.

Referanse:

Krems, J. A., Williams, K. E. G., Aktipis, A., & Kenrick, D. T. (2020). Friendship jealousy: One tool for maintaining friendships in the face of third-party threats? Journal of Personality and Social Psychology.

Les også

Hvorfor spiller noen uoppnåelige – og hvem tiltrekkes av det?