Annonse
Telefon på date er ikke populært - men for noen er det en grunnleggende del av taktikken. Hva gjør at noen mennesker spiller «hard to get», altså uoppnåelige - og blir noen egentlig tiltrukket av det?

Hvorfor spiller noen uoppnåelige – og hvem tiltrekkes av det?

Kanskje har du opplevd en person som spiller vanskelig å oppnå. En amerikansk studie har undersøkt hvorfor noen bruker denne taktikken – og hvem som blir tiltrukket av det.

Publisert

I en tid der mange forsøker å finne en partner over nett oppstår en hel del nye problemstillinger. Mange snakker om at de har møtt noen som spiller «hard to get», altså – personer som later som at de er vanskelige å oppnå. Det kan være for å gjøre seg mer attraktive, eller det kan være en måte å beskytte seg selv på, skal vi tro forskerne bak den nylig publiserte studien.

Taktikken å spille uoppnåelig er i seg selv urgammel – men den lever videre i beste velgående i nettdatingens tidsalder. Og at taktikken har overlevd så lenge kan tyde på at den fungerer.

Å spille vanskelig å oppnå handler om å holde igjen de tydelige tegnene på romantisk interesse overfor en potensiell partner. Det finnes mange måter å gjøre det på, men mange som har prøvd seg på datingmarkedet har nok opplevd å være i et forhold som står på stedet hvil og aldri utvikles, eller å få ingen eller halvhjertet respons i forsøk på kontakt.

Men hvilken nytte har man av å spille vanskelig å oppnå – og hvorfor er det noen mennesker som lar seg bli dratt inn i dette «spillet»?

Tilknytningsstil i fokus

Fire studier fra University of Kansas nylig publisert i samme rapport i tidsskriftet Personality and Individual Differences har undersøkt fenomenet.

Forskerne gjennomførte en rekke forsøk med 906 personer, hvor de blant annet undersøkte hvem som spiller uoppnåelig og hvem som oppsøker andre som gjør seg uoppnåelig.

De undersøkte også koblinger mellom denne typen atferd og ulike tilknytningsstiler. Tilknytningsstil handler om hvordan og hvor enkelt man knytter seg til andre mennesker. Forskerne konkluderte med at personer med forskjellige tilknytningsstiler er ulikt disponert for å spille uoppnåelig, eller oppsøke andre som spiller uoppnåelig.

Usikre mennesker mest utsatt

Forskerne konkluderer med at personer med forskjellige tilknytningsstiler er ulikt disponert for å spille eller søke «uoppnåelig»-adferd.

I en pressemelding fra University of Kansas deles tilknytningsstiler inn i to hovedkategorier: Sikker tilknytningsstil og usikker tilknytningsstil. Under usikker-kategoriene finner man engstelige og unnvikende personer. Forskerne bak studien fant ut at personer med usikker tilknytningsstil i størst grad spilte uoppnåelige – eller oppsøkte personer som gjorde det.

Mer spesifikt viste det seg at unnvikende kvinner hadde lettere for å spille uoppnåelig, mens engstelige menn oppsøkte personer som spilte uoppnåelig. Det er flest kvinner blant «spillerne», og flere menn blant «forfølgerne».

Hvorfor er det sånn?

I en artikkel hos forskning.no tidligere i år uttalte Bentre Træen, professor i helsepsykologi og mangeårig forsker på seksualvaner og parforhold, seg om menn og kvinners ulike roller når det kommer til å finne en partner.

– Kvinners strategi er å bli oppdaget av menn. Det er en grunn til, for å sette det litt på spissen, at kvinner bruker timesvis foran speilet før de går ut på byen. De skal se best mulig ut og kle seg mest mulig inviterende. Så kvinners strategi er ikke å ta initiativ, men å bli oppdaget, sier Træen.

Kan det være noe av forklaringen på hvorfor kvinner oftere spiller uoppnåelig - mens usikre menn dras mot disse?

Trygghet gjør lykkelig

– Hvis du er trygg på deg selv og at andre elsker deg er det mindre sannsynlig at du blir involvert i slikt spill, og du spiller ikke vanskelig å oppnå eller søker mennesker som spiller vanskelig å oppnå. Men hvis du er usikker er du mer tilbøyelig til å bruke disse strategiene; spille og forfølge, og det har et formål for begge parter, uttaler Omri Gillath i pressemeldingen fra University og Kansas. Han er en av forskerne bak studien.

Gillath mener altså at taktikker som denne har et formål – men er ikke like sikker på om det er sunt.

– Disse taktikkene hjelper personer med å stifte forhold og å få partnerne de ønsker. Men hvem bruker dem, og hva er utfallene? Disse personene er vanligvis usikre, og forholdene deres er ofte slike som ikke varer lenge, eller er lite tilfredsstillende, sier Gillath.

– Hvis du har en trygg tilknytningsstil, og hvis du har fått med deg det beste fra omsorgspersonene dine mens du var veldig liten, så borger det for en sunn seksuell utvikling, sier Bente Træen.

Et spill – men også en forsvarsmekanisme

Fenomenet å spille uoppnåelig har på et vis flere underkategorier – det er mange måter å gjøre seg kostbar på. Et fenomen som har blitt kjent for mange brukere av datingapper som Tinder er «benching» - eller benking, direkte oversatt.

Hvis du «bencher» noen plasserer du personen som liker deg på en «benk», og lar personen tro at du er interessert tilbake. Den andre personen får oppmerksomhet fra deg kun sporadisk – akkurat nok til å holde han eller henne interessert over tid.

Det kan virke som utelukkende et egoistisk og kynisk spill, men det kan også være noe mer, skal vi tro Gillath.

– Noen personer oppfører seg slik fordi de er redde. De klarer ikke å stole på noen – og de gjør hva som helst for å beskytte seg mot å bli såret igjen. Dette er ikke noe spill for dem, men en måte å beskytte seg selv og å verifisere at andre mennesker er seriøse og kommer til å bli pålitelige partnere.

Finnes også i vennskapsforhold

Det er ikke bare i romantiske forhold den ene parten opptrer som mer «kostbar» enn den andre. I vennskapsforhold oppstår iblant det samme – og det kommer gjerne av skjev maktfordeling, skal vi tro Gillath.

– Det er forhold der én part vil ha mer og den andre vil ha mindre. Den parten som er mindre investert, har mest makt. Hvis du virkelig trenger mitt vennskap, og jeg har andre venner, har jeg mest makt og kontroll i vennskapet og kan potensielt spille vanskelig å oppnå. Den personen som er mest desperat har sannsynligvis minst kontroll og minst makt og er tilbøyelig til å «forfølge» i større grad, sier forskeren.

Referanser:

Bowen, Jeffrey D., Gillath, Omri. (2020). Who plays hard-to-get and who finds it attractive? Investigating the role of attachment style. Personality and Individual Differences.

Pressemelding fra University of Kansas, USA. (2020).

Powered by Labrador CMS