Hvert år er det over 500 selvmord i Norge, og sannsynligvis over 5000 selvmordsforsøk. Det er alltid tungt å miste en nær, men det kan være ekstra tungt ved selvmord. Stigmatisering, både fra en selv og samfunnet, kan gjøre det verre.

Likevel vet vi lite om hvordan denne stigmatiseringen påvirker de etterlatte, og det kan være en stopper for en god behandling og sorgprosess.

Nå har forskere gått gjennom all tidligere forskning på selvmord og stigmatisering, totalt 25 studier, for å prøve å finne ut hvordan skyldfølelse og skam påvirker de som har mistert noen nære til selvmord.

Sliter med skam og skyldfølelse

Resultatene viser at de etterlatte har problemer med stigmatisering mot seg selv, i form av skam og skyldfølelse. Dette fører igjen til at de trakk seg tilbake fra sosialt liv og fikk problemer med både fysisk og psykisk sykdom.

• Les også: Kopierer selvmord av foreldrene

I tillegg slet de med sorg. Forskerne bak studien mener skammen og skyldfølelsen kan gjøre det vanskeligere for de overlevende å søke profesjonell hjelp, som igjen øker problemet.

Lars Mehlum, professor i medisin, og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sier at det er dekning for påstanden, men at det i Norge har blitt mer åpenhet de siste 10-20 årene, og at dette også gjør stigmaet mindre ved å bli etterlatt.

– I dag vil faktisk en del etterlatte bli forarget over at det fortsatt er så mye snakk om stigma og skam, fordi de føler lite av det selv og opplever det som et feil fokus, sier Mehlum.

Oppdatert kunnskap kan hjelpe

Selv om problemet ikke er like stort i Norge som mange andre steder i verden, så er fokuset viktig.

– Vi må ikke glemme at suicidal atferd fortsatt er straffbart i en del land. Da sier det seg selv at stigma, skam og skyldfølelse er vanskelig å bli kvitt, forklarer Mehlum.

• Les også: Skam, sinne og sårbarhet bak unge menns selvmord

Oppdatert kunnskap kan hjelpe etterlatte med å takle sorgprosessen, så selv om problemet med stigma ikke er like stort i norge, er mer kunnskap positivt.

– Et eksempel på det er at det i det senere er utviklet effektive behandlingsmetoder for dem av de etterlatte som har ekstra store vansker med å komme seg gjennom sorgen og som utvikler det vi kaller komplisert sorg. Såkalt komplisert sorgterapi kan da være til god hjelp og det er viktig at folk som har slike sterke plager får riktig behandling, avslutter Mehlum.
 

Referanse:

Franz Hanschmidt, Franziska Lehnig, Steffi G. Riedel-Heller, Anette Kersting. The Stigma of Suicide Survivorship and Related Consequences—A Systematic Review. PLOS|ONE, September 2016. Sammendrag