Skam, sinne og sårbarhet bak unge menns selvmord

Seks unge menn tar livet sitt i Norge hver måned. Slik har det vært i mange år. Nå er forskere på sporet av hvorfor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Norge var et av de første landene i verden som etablerte nasjonale handlingsplaner mot selvmord. Det skjedde i 1994.

- Likevel har selvmordstallene holdt seg noenlunde stabile, og det er særlig knyttet stor bekymring til de unge mennene.

Det sier forsker og psykolog Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

- Må flytte fokus

Rasmussen står bak en ny studie av selvmord hos ti menn opp til 30 år, som ikke tidligere hadde vært i kontakt med psykisk helsevern, eller gjort selvmordsforsøk.

- Til tross for at vi har bygd opp tilbudet innen psykisk helsevern, blant annet med tanke på å forebygge selvmord, har vi i liten grad klart å gjøre noe med selvmordsratene.

- Derfor må vi flytte fokus fra den repeterende risikoforskningen som har dominert mye av selvmords-feltet, og forsøke å forstå mer av hvorfor mennesker tar livet sitt, uavhengig av eventuell psykisk sykdom, sier Rasmussen.

Hun mener det er svært viktig å finne ut mer om hvorfor unge menn som tilsynelatende framstår som velfungerende, plutselig og uventet for omgivelsene, velger å avslutte livet.

En særlig sårbarhet

Å fange opp at noe er galt kan være vanskelig. Verken nær familie, venner eller tidligere kjærester forsto i forkant av selvmordet  at mennene, som var veldig prestasjonsorienterte, var i alvorlig krise.

Resultatene viser at nære etterlatte ikke så tegn på alvorlig psykisk lidelse. I stedet peker analysen på en særlig sårbarhet hos mennene.

Sårbarheten Rasmussen og kollegene påpeker, handler om at mennene synes å ha lite å gå på, dersom de ikke lykkes med målsettinger eller blir avvist.

I slike situasjoner oppstår en sterk følelse av skam og mye sinne, som de verken er i stand til å håndtere eller regulere, forklarer Rasmussen:

- Det er ikke høye mål i seg selv, men følelsen av at de har mislykkes som person, hvis de ikke når målene sine i livet, som er det sentrale, sier hun.

Det dreier seg for eksempel om å klare å håndtere og regulere seg etter for eksempel kjærestebrudd eller nederlag på skole eller i jobb.

Hvordan nå de unge mennene?

For mennene ble selvmordet en vei ut av en situasjon der de opplevde en uutholdelig mental smerte, påpeker hun og kollegene i studien.

Rasmussen mener funnene utfordrer den etablerte oppfatningen om at selvmord  er et symptom på  en underliggende psykisk lidelse, og at forebygging er et hovedanliggende kun for psykiatrien.

- Det bør i større grad tenkes forebygging også utenfor psykisk helsevern, og spesielt må vi rette  fokus på hvordan vi skal nå de unge mennene. Ingen av de i vår studie var i kontakt med helsevesenet i perioden før selvmordet, påpeker hun.

De nye funnene stemmer også med nyere studier som viser at opptil 40 prosent av personer som tar livet sitt  ikke har noen identifiserbar psykisk lidelse i forkant.

61 dybdeintervjuer, 6 avskjedsbrev

Analysen bygger på 61 dybdeintervjuer med mødre, fedre, søsken, venner og tidligere kjærester til ti menn som begikk selvmord. Seks avskjedsbrev er også inkludert.

Rasmussen og kolleger analyserte, for hvert selvmord, 4-8 intervjuer med etterlatte om hvordan avdøde fremsto for dem, og hvordan de forsto selvmordet. I tilfeller det fantes et brev ble dette også trukket inn.

Ifølge Rasmussen hadde ikke de unge mennene gitt utrykk for noen direkte planer om å ta livet sitt.

- De etterlatte forteller derimot om noen indirekte tegn i perioden før selvmordet, knyttet til hvordan de opplevde at den unge mannen uttrykker desperasjon, og snakker om ting han burde håndtert annerledes, sier Rasmussen

Hun legger til at pårørende og nære personer kan være viktige i å møte mennene i deres fortvilelse og desperasjon.

- Spesielt er det viktig å ta tak i uttalelser en stusser på, magefølelser som gjør en urolig, og utforske disse direkte med vedkommende, der og da, mener forskeren.

Referanse:

Mette L. Rasmussen, ml.fl. Exploring Vulnerability to Suicide in the Developmental History of Young Men: A Psychological Autopsy Study. Death Studies. DOI: 10.1080/07481187.2013.780113 Sammendrag

Powered by Labrador CMS