Tannkremen har skum og smak for å bli mer fristende, ikke fordi det gir bedre rens av tennene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Tannkremen har skum og smak for å bli mer fristende, ikke fordi det gir bedre rens av tennene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Skum og smak for psykens skyld

Tannkremen lokker oss til å pusse. Tannlegebesøk skremmer noen. Nå vil tannlegene lære av tannkremen.

Publisert

Har du tenkt over hvorfor tannkrem skummer og hvorfor den smaker så sterkt og friskt? Hverken skum eller smak betyr noe særlig for hvordan den virker på tennene. Men både skum og smak betyr mye for hvordan den virker på oss følelsesstyrte mennesker.

Det ligger adferdspsykologi bak tannkremen, ifølge en artikkel i tidsskriftet Aktuel nordisk odontologi. De tre artikkelforfatterne er frustrerte over pasienter som ikke følger velmente råd om å bruke tanntråd, og som ikke dukker opp til tannlegetimen.

Psykologisk tretrinnsrakett

Nå tar de til orde for å lære av tannkremprodusentene. Skummet og smaken er der for å lokke oss. Tannlegene vil bruke de samme atferdspsykologiske mekanismene, framfor bare å snakke eller skremme oss til fornuft og god tannhelse.

Mekanismen er som en psykologisk rakett i tre trinn: utløser, rutinefeedback og stoppsignal.

Utløseren – eller avtrekkeren – er synet av tannkremen og tannbørsten i tannglasset. Også indre avtrekkere spiller med, for eksempel tanken på frisk pust og hvite tenner.

Rutinefeedback er skummet og smaken. De gir deg den sanselige belønningen som lokker deg til å pusse.

Til slutt kommer stoppsignalet, i form av smaken som etter hvert blir for sterk i munnen. Du må spytte ut og har kommet i mål. Derfor kalles også stoppsignalet for suksessfeedback.

Disse mekanismene styrer oss inn mot en god vane. De fleste pusser tennene hver dag.

En avtrekker for tanntråden

Hva så med tanntråd? Tanntråd har hverken skum eller smak. Tanntråd mangler både avtrekker, rutinefeedback og stoppsignal.

Dette kan forklare hvorfor det er så vanskelig å få folk til å bruke tanntråd, mener forfatterne av artikkelen i Aktuel nordisk odontologi. Og de har forslag til delvis løsning på problemet.

De beskriver et amerikansk psykologisk eksperiment. Det gikk ut på å la forsøkspersoner lese en brosjyre om hvor sunt det er å mosjonere.

Én gruppe blant forsøkspersonene var overveldende flinkest til å følge opp sunnhetsrådene. De tok faktisk kroppen i bruk. Hvorfor? Jo, de ble i tillegg bedt om å fylle ut et skjema om når og hvordan de ville mosjonere.

Det gjelder altså å få folk til å forestille seg hvordan de kan ta fatt i tanntråden første gang. I mangel på ytre avtrekkere gjelder det å satse på de indre.

Men hvordan tanntråden kan lages for å gi rutinefeedback og stoppsignal? Det gir ikke artikkelen svar på.

Tanntråden mangler tannkremens fristende skum og smak. Det kan være grunnen til at få tar den i bruk, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Tanntråden mangler tannkremens fristende skum og smak. Det kan være grunnen til at få tar den i bruk, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Pasientene som uteblir

Forfatterne prøver også å finne en løsning på et annet problem: Pasienter som uteblir fra tannlegetimen. I England koster dette problemet rundt 700 millioner pund i året, skriver de.

Også i Norge er problemet betydelig. Hver tiende innbygger i aldersgruppa over 21 år har ikke oppsøkt tannlege på over to år, opplyste to forskere fra Statistisk sentralbyrå i 2011.

Heller ikke her hjelper det å appellere til fornuft eller å skremme med bøter. Tvert imot – skal bøter for unnasluntring virke, må de være så store at de skremmer bort kundene, mener forfatterne.

Dras i to retninger

Tannlegebesøk er såpass sjeldne at de ikke kan gjøres til en vane. Andre mekanismer fra adferdspsykologien må til for å finne ut av problemet.

En av dem er det mentale ubehaget vi føler når vi dras i to retninger. Denne kognitive dissonansen kan for eksempel rive oss mellom avtalen hos tannlegen og lysten på en tur i den fine vårsola.

Denne mekanismen forsterkes jo nærmere tannlegebesøket kommer. Dette kalles her-og-nå-vektlegging. Vi prioriterer her og nå framfor en framtidig avtale, mer og mer jo nærmere den rykker.

Til slutt kan pasienten prøve å ta vekk den kognitive dissonansen ved å finne opp en grunn til at man faktisk ikke trenger å dukke opp til tannlegetimen, skriver forfatterne. De har et forslag til løsning også.

Gulrot framfor pisk

Det gjelder å styrke den indre motivasjonen. En engelsk studie viser hvordan. Tannlegesekretæren ga ikke bare pasienten et avtalekort til neste time. Isteden fikk pasienten i oppgave å skrive kortet selv og gjenta avtalen muntlig. Dermed dukket adskillig flere opp til timen.

Dessuten virker gulrot sterkere enn pisk. Plakater som viste hvor store problemer unnasluntringen skaper, førte bare til at færre møtte til timen.

Plakater som derimot fortalte at de aller fleste faktisk husker avtalene sine, virket som et positiv sosialt press. Gulrot er bra, både for tennene og sjelen.

Det beste til slutt

Noen uteblir også fra timen fordi de har tannlegeskrekk. Én av fem nordmenn plages av denne redselen, ifølge en norsk ekspert på temaet.

Også her tar forfatterne i bruk adferdspsykologien. Hvordan kan besøket hos tannlegen bli en bedre opplevelse?

Mange tannleger starter med det minst smertefulle og arbeider seg oppover mot den vondeste behandlingen. Tanken er å venne pasienten gradvis til smerten, skriver forfatterne.

Men denne tankegangen fungerer ikke. Det viser forsøk på pasienter med en smertefull undersøkelse av tykktarmen. Tvert imot. Da undersøkelsen ble avsluttet med en tre minutters mindre smertefull behandling, ble totalopplevelsen bedre.

Kanskje er det ikke så dumt at selv voksne pasienter får avslutte tannlegebesøket med å velge en leke fra en eske? Forfatterne er faktisk inne på den idéen også.

Referanse:

Pelle Guldborg Hansen, Johannes Schuldt-Jensen og Andreas Rathmann Jensen: Hvorfor gør de ikke hvad vi siger? Aktuel nordisk odontologi, Munksgaard, 01/2015. Sammendrag.