Hvorfor frykter vi tannlegen?

Én av fem kvier seg for å gå til tannlegen. Helt naturlig, mener forsker, og gir rådene som kanskje kan hjelpe deg.

Published
Mange sier at skoletannlegen er grunnen til at de er tannlegeredde, men svaret er ikke nødvendigvis så enkelt. (Foto: Colourbox)
Mange sier at skoletannlegen er grunnen til at de er tannlegeredde, men svaret er ikke nødvendigvis så enkelt. (Foto: Colourbox)

Tannhelse

Hvis en av foreldrene dine er redd for tannlegen er det større sjanse for at du også er redd.

Både biologi og miljø spiller nemlig tannpuss med oss, og det er kanskje ikke så rart at vi vil ha munnen vår i fred.

En av fem

- Folk kan ha alt fra ingen frykt til helt hemmende fobitilstand, og vi anslår at nesten tyve prosent har litt moderat skrekk, sier Tiril Willumsen.

Hun er tannlege og professor, og jobber på avdeling for pedodonti og atferdsfag ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Læren om tenner heter odontologi, ettersom det greske ordet for tann er odont.

Én av fem nordmenn er tannlegeredde, og har du så sterk tannlegeskrekk at det påvirker hverdagen din kan det være en fobi, såkalt odontofobi.

Willumsen anslår at fem prosent av oss har denne fobien, og rundt tre prosent har så stor skrekk at de ikke går til tannlegen i det hele tatt.

Mer skrekk gir dårligere tenner

- Det går ut over livskvaliteten hos de øverste tre prosentene. De gruer seg mye. Noen går til tannlegen allikevel, og har det helt forferdelig, mens noen går rett og slett ikke.

Professor Willumsen forteller om forskningsresultater som viser at de som har tannlegeskrekk ofte har dårligere tannhelse enn de som ikke er redde.

Man skulle kanskje tro at de som frykter tannlegen tar bedre vare på tennene sine, nettopp for å slippe hull, men fobier er ingen enkle dyr å hanskes med:

- Om du tar vare på tennene dine bedre eller dårligere kommer an på hvorfor du er redd for å gå til tannlegen.

- Er fobien ekstremt sterk kan du synes at det er ubehagelig å gjøre noe med tennene dine i det hele tatt, også det å pusse tenner hjemme kan være ubehagelig, sier forskeren.

Og, som Karius og Baktus-historien forteller oss, det kan gi ordentlig tannpine å slurve med pussingen.

- Og med vonde hull kan det bli traumatisk å pusse tennene, fortsetter Willumsen.

Men hva er det egentlig som gjør at så mange av oss frykter tannlegen?

Frie luftveier

- Det er på grunn av skoletannlegen, er et svar som går igjen fra folk som er redde. Men det er nok ikke så enkelt, sier Willumsen.

Hun mener det også er biologiske årsaker til at vi vil ha munnen i fred.

For munnen er en sårbar del av kroppen vår, og det er flere grunnleggende behov som blir truet via munnen, som det å ha frie luftveier.

- Vi har dype, biologiske overlevelsesmekanismer. Og i tilegg trigges frykt og unngåelse i oss når vi opplever smerte, sier forskeren.

Og de som er mest utsatt for å bli tannlegeredde, det er kontrollfreakene.

Føler seg hjelpeløs

- Redde foreldre burde ikke følge barna sine til tannlegen, sier professor Tiril Willumsen. (Foto: UiO)
- Redde foreldre burde ikke følge barna sine til tannlegen, sier professor Tiril Willumsen. (Foto: UiO)

Willumsen sier nemlig at folk som liker å ha kontroll kan føle seg veldig hjelpeløse i tannlegesituasjonen.

Det å legges bakover i en stol kan være vanskelig fordi man føler seg så hjelpesløs.

Noen har traumatiske opplever som gjør det ekstra vanskelig. Personer som har vært utsatt for overgrep eller tortur kan ha et ekstra stort behov for å føle at de selv har kontroll.

Og det vi opplever i tannlegestolen kan gjøre tannlegeskrekken vår sterkere eller svakere.

- Dårlige opplevelser kan gjøre at de tyve prosentene blir enda reddere, sier forskeren.

Det er mange ting som spiller inn, og som så mange andre sider ved oss kan også tannlegeskrekken ha rot i barndommen.

Redde foreldre gir redde barn

Vi mennesker er sosiale dyr som lærer av de vi har rundt oss.

- Hvis du ser at foreldrene dine blir redde, kan du lære deres frykt. Redde foreldre som følger barna sine til tannlegen vil lett kunne påvirke barna sine slik at de også blir redde.

- Hvis det i tilegg gjør vondt eller skjer noe barna synes er skummelt, så kan frykten være satt, mener Willumsen.

Og de aller første turene til tannlegen kan være de viktigste.

- Vi vet at hvis et barn har mange gode opplevelser før de opplever noe negativt hos en tannlege, er det større sjanse for at de ikke blir redde, sier forskeren.

I tilegg kan den generelle psykiske tilstanden påvirke tannlegefølelsen din.

Angst og sprøyteskrekk

- Hos mennesker som sliter med generell angst eller depresjon kan det å gå til tannlegen være en del av det problemet.

- Hvis man for eksempel er paranoid og mistroisk blir man også mistroisk til tannleger, mener Willumsen.

Det finnes mange ulike grunner til at folk kvier seg for å bestille tannlegetime, og sprøyteskrekk er enda en årsak.

forskning.no har tidligere omtalt en studie som viser at 3,3 prosent av ungdommer ikke vil gå til tannlegen dersom bedøvelsessprøyte er et krav i behandlingen.

Men frykten for tannlegen holder seg ikke nødvendigvis bare inne på tannlegekontoret.

Willumsen forteller at det å høre borelyder eller se bilder av en tannlegesituasjon kan trigge frykten hos de med odontofobi.

- Det er typisk at hvis journalister skal lage noe på tannlegeskrekk, legger de på lyder og bilder i artikkelen. Men det kan skremme målgruppen fra å lese, sier forskeren.

Vennetips om god tannlege

Det er en del tannleger som reklamerer med at de er spesialister på tannlegeskrekk.

Men det er ikke nødvendigvis noen garanti for at de faktisk er flinke, forteller Willumsen.

For det kreves egentlig ikke noen spesiell utdanning for å kalle seg tannlegeskrekkspesialist.

- Det er en del tannleger som driver med lystgassbehandling, og det må du ha autorisasjon på, men ut over det er det ingen egen spesialisering innen tannlegeskrekk.

Forskeren presiserer at det er mye kursvirksomhet på tannlegeskrekk. Blant annet holder tannlegeforeningen kurs for tannleger via foreningen for odontofobi.

Men det er ingen som sjekker at tannlegene har tatt spesifikke kurs, eller gjennomført dem på en bra måte, før de går ut og reklamerer med å være flinke med pasienter som er redde.

Så hvordan kan man finne frem til de tannlegene som er flinke med redde pasienter?

- Jeg vil si at det beste rådet er å spørre noen man kjenner, noen som har egne erfaringer, sier Willumsen.

Forskerens råd

Når du så har valgt deg ut en tannlege har forskeren noen råd:

  • Vær ærlig, snakk med noen om frykten.
  • Fortell tannlegen at du er redd, og be om en time til en samtale først. Da kan tannlegen finne ut hva det er viktig å legge vekt på for å gjøre behandlingen bedre.
  • Det kan hjelpe hvis du får ha mer kontroll overbehandlingssituasjonen.
  • Hvis du synes det gir en ekstra følelse av å miste kontrollen når stolen lenes bakover kan du spørre om å få sitte mer oppreist.
  • Ta med deg en du stoler på, en som kan passe på at du faktisk kommer deg dit og støtte deg igjennom, men ikke en som er redd selv.
  • Be om bedøvelse til du ikke kjenner noe, be om mer bedøvelse hvis du kjenner noe.
  • Og det aller viktigste er å ha en tannlege du stoler på.

Hvis det fremdeles virker uoverkommelig å bestille time, har Helsedirektoratet bevilget penger til et prosjekt som kanskje kan hjelpe nettopp deg.

Hjelpe folk over skrekken

I regi av Helsedirektoratet ble det nylig satt sammen team av psykolog, tannleger og tannpleiere på de fem regionale odontologiske kompetansesentrene vi har rundt om i landet.

Prosjektet heter Tilrettelagt tannbehandlingstilbud for personer som er utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi.

Og de har allerede begynt å behandle pasienter.

- De skal ikke behandle tennene, men i stedet la pasientene få eksponeringstrening og tilrettelegging slik at de skal bli i stand til å motta tannbehandling, forteller Willumsen.

Hun har vært med på planleggingen av prosjektet, og skal etter hvert i gang med forskningsdelen av det.

- Vi skal forske på hvordan det fungerer, hvordan de ulike metodene virker for ulike pasientgrupper, og hvem som kan og ikke kan benytte seg av hva.

- Og vi skal følge opp pasientene over tid. Både for å se hvordan det går med dem videre, og for å se om det får noen betydning for livet generelt, forteller hun.

Prosjektet er i startfasen, så det er varierende hvor langt de ulike regionene har kommet. Men hvis du tror dette prosjektet kan være noe for deg, kan du få mer informasjon på Tannhelsetjenestens kompetansesenter i ditt område.

Referanser:

Schuller, Annemarie m.fl (2003). Are there differences in oral health and oral health behavior between individuals with high and low dental fear? Community Dentistry and Oral Epidemiology.  ISSN 0301-5661. 31(2), s 116- 121

Willumsen, Tiril (2001). Dental fear in sexually abused women. European Journal of Oral Sciences.  ISSN 0909-8836.  109, s 291- 296

Vassend, Olav; Willumsen, Tiril & Hoffart, Asle (2000). Effects of dental fear treatment on general distress. The role of personality variables and treatment method. Behavior modification.  ISSN 0145-4455.  24(4), s 580- 599