Stiller sterkt i OLs hjernekamp

Mens svensker latterliggjør Norges satsing på mental ekspertise i Vancouver, viser ny avhandling at eksterne coacher er effektivt for å påvirke motivasjon, målsetting og selvtillit.
13.2 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den norske OL-troppen har med seg fem psykologer og flere coacher til årets olympiske vinterleker.

Svenskene har allerede, gjennom flere medieutspill, rukket å hånflire av den norske satsingen - før et eneste stavtak er tatt.

”Bara svaga ledare kommer på den desperata idén att anlita psykologer, trots att de vet att idrottspsykologer bara pratar skit”, skriver Aftonbladets temmelig tabloid anlagte sportskommentator Lasse Anrell.

Han hevder nordmennene skjelver i buksene, og at redsel er forklaringen på at så mange psykologer og coacher er med på lasset.

Men ”söta bror” kan fort bli nødt til å bite i seg latterliggjøringen.

- Kan være helt avgjørende

I den nye doktoravhandlingen fra avdelingsleder Frode Moen ved Olympiatoppen Midt-Norge, er det klare budskapet at betydningen av frittstående mental bistand utenfra kan være stor for en prestasjonsgruppe.

- God coaching kan være helt avgjørende. En coach kan utgjøre forskjellen mellom en plass på eller utenfor seierspallen. De som er med den norske troppen til Vancouver er trent i å være frittstående sparringpartnere, slik at man får opp flere vinkler på en utfordring, som en trener eller instruktør ikke ser.

- Dette vil være kjempenyttig i et mesterskap, slik at utøveren klarer å prestere maksimalt, sier Moen til forskning.no

Han har selv vært både aktiv utøver og trener på kombinertlandslaget gjennom flere år. Nå er Moen coach for kombinertløper og OL-medaljehåp Magnus Moan, en utøver han har fulgt gjennom en årrekke.

Moans gullkamp skal coachen se fra sofaen søndag, to dager etter at han selv forsvarte doktorgradsarbeidet sitt (fredag 12. februar). Temaet er nettopp coaching og prestasjonspsykologi.

Å kunne hente ut alt

En av konklusjonene i avhandlingen er at selv om en trener er verdens beste, så klarer han likevel ikke alltid å se situasjoner fra de perspektivene som kreves for å utløse utøverens fulle potensial.

- Jeg er overbevist om at det i mesterskapet handler om å frigjøre all energi der og da, alt du har trent på om sommeren og høsten fram mot Vancouver. For å hente ut alt i ett øyeblikk, er det viktig at det ikke ligger noen sperrer, noe som tar energi.

- Siden så mange detaljer skal stemme, er det viktig at man har fokus på det enkle og overordnede, og coachen kan hjelpe til med å holde fokus på rett sted, og kartlegge hvor utfordringene ligger, sier Moen.

- Enkelt å se fra utsiden

Han trekker fram et eksempel for å illustrere hvordan en coach kan veilede folk ut av en ond sirkel: 


(Foto: iStockphoto.com)

To utøvere trener stort sett likt. Den en ene har framgang, den andre får det ikke og blir stresset.

- Da vil vedkommende bruke kognitiv energi på å fokusere på at kompisen går fortere, og spørre seg ”gjør jeg noe galt?”. Det kan bli mye emosjonell aktivitet, fortvilelse og sinne. Også treneren vil bruke mye energi, på det tekniske og det fysiologiske, sier Moen.

- Men så er det kanskje stressmomentet som har utløst det. Når du ikke kan bruke til din fordel at kompisen går fortere, får du en mental belastning som tapper kroppen for energi.

Moen mener dette vil være forholdsvis enkelt å se fra utsiden for en coach.

- Som trener leter man kanskje i små detaljer, men egenlig viser problemet seg å ligge på et mye mer overordnet plan, fortsetter han.

- For lite tid

Det har ikke vært tradisjon for å bruke coaching i idretten i Norge, men det kommer mer og mer, ifølge Moen:

- I Olympiatoppen har vi hatt fokus på å utdanne coacher. Generelt kan vi si at idretten bruker for lite tid på coaching, mens det er mye snakk om tekniske og fysiske elementer. Innen relasjonsbygging, å forstå utøverens problemer og utfordringer, er det mye å gå på.

Utgangspunktet for doktorgradsprosjektet er Moens mangeårige arbeid og engasjement innen idrett og toppidrett.

Han var dessuten med på å etablere Granåsen skiteam, en gruppe som har tatt nær 70 pallplasseringer i OL, VM og verdenscup gjennom årenes løp.

Undersøkelse i bedrift

En av studiene i avhandlingen tar utgangspunkt i næringslivet, i bemanningsselskapet Adecco.

Moen ville finne ut om coaching hadde effekt på prestasjonspsykologiske variabler, for eksempel motivasjon, attribusjon (årsaksforklaring av prestasjoner), målsetninger, og den Moen mener er viktigst; oppgavespesifikk selvtillit.

Han satte opp et coachingeksperiment over ett år der topplederne i selskapet ble veiledet av eksterne, mens medlemmene av toppledergruppa selv skulle coache sine nærmeste andrelinjeledere.

 Ifølge avhandlingen, ble alle hypoteser med hensyn til prestasjonspsykologiske variabler innfridd for topplederne. Det gikk ikke like like bra når topplederne skulle coache egne mellomledere.

- Når du trener et lag eller leder en bedrift, har du noe kulturelt viktig å forholde deg til, et verdigrunnlag, og gjerne tydelige målsetninger.

- Dette er særlig næringslivet klare på, at det ligger krav og forpliktelser i organisasjonen, og dermed ligger det også en rekke utfordringer for en leder i å skape coachingprosessen, der man skal utfordrer og oppfordre medarbeideren, sier Moen.

I en boble? 

Han anser at det er viktig å holde et klart skille mellom instruksjon og coaching, og mener man som leder lett kan bli “litt blind”.

- Det er lett å bli fanget av kulturen, av perspektivet du har der og da. Man risikerer å havne i en boble, noe som vil true utvikling og vekst. Derfor er det en klar fordel å ha en frittstående målrettet samtalepartner, som utvider forståelsesrammen.

- Og når du føler deg involvert, når du føler at det du holder på med har en opprinnelse i deg selv, ikke 100 prosent, men til en viss grad, så får man en helt annen drivkraft i arbeidsprosessen.

- Dette er en nøkkelfaktor for å skape suksess, og den oppgavespesifikke selvtilliten, sier Moen.

Referanse:

“Coaching and performance psychology”. Doktoravhandling, Frode Moen. Disputas 12. februar kl. 13:15. Auditorium DL33, Låven, 1. etg. på Dragvoll, Trondheim

Les mer: 

Aftenposten: Svenskene håner Norge - igjen

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse