Hva skal til for å oppnå gode resultater i toppidretten? (Illustrasjonsfoto: Chalermpon Poungpeth / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva skal til for å oppnå gode resultater i toppidretten? (Illustrasjonsfoto: Chalermpon Poungpeth / Shutterstock / NTB scanpix)

Dette kjennetegner toppidrettsutøvere som lykkes over tid

Utøvere og trenere som er mest opptatt av utvikling fremfor resultater, er de som ofte gjør det best, ifølge forsker.

Publisert

Norge er et lite land. Samtidig har nordmenn gjort enorme toppidrettsprestasjoner gjennom årene.

Fra ski og friidrett til golf og tennis.

Finnes det noen fellesnevnere for disse suksesshistoriene?

Ja, det gjør det, ifølge forsker Frank Eirik Abrahamsen.

– Det sies at alle idretter er unike, og jeg er enig i at alle idretter har unike elementer. Men til syvende og sist handler det om at folk skal prestere, sier han.

Abrahamsen er leder ved seksjon for coaching og psykologi ved Norges idrettshøgskole (NIH). Han har forsket mye på utøvere, trenere og organisasjoner i norsk og internasjonal toppidrett.

Nylig holdt han et foredrag ved NIH om hva han mener kjennetegner de som lykkes i toppidretten over tid og hva som ofte kjennetegner de som ikke lykkes.

Norske særegenheter

Abrahamsen trekker blant annet fram barneidrett som et utgangspunkt for utviklingen av norsk toppidrett.

Frank Eirik Abrahamsen har forsket mye på utøvere, trenere og organisasjoner i norsk og internasjonal toppidrett. (Foto: Norges idrettshøgskole)
Frank Eirik Abrahamsen har forsket mye på utøvere, trenere og organisasjoner i norsk og internasjonal toppidrett. (Foto: Norges idrettshøgskole)

– Norge har en barneidrettsbestemmelse som sier at barn ikke skal premieres før de fyller tolv år, forteller Abrahamsen.

Det gir mindre resultatfokus og bidrar til både idrettsglede og fellesskap, mener han.

– Det gjør at vi kan ha med flere lenger. Det blir en pyramide hvor vi har flere utøvere i bunnen og toppidrettsutøvere på toppen.

Forskeren påpeker at han er godt kjent med at dette ikke alltid fungerer i praksis. Han har tidligere skrevet et blogginnlegg på forskning.no hvor han tar et oppgjør med resultatfokuset i norsk barneidrett. Blogginnlegget kan du lese her.

Norsk suksess handler også om hvordan vi er som nasjon:

– Vi er en demokratisk nasjon hvor vi har en flat hierarkisk struktur og trenere og utøvere har like stor verdi.

Forskeren forteller at trenere som kommer hit fra andre land, som gjerne skal være sjef med «stor S», ofte sliter med å tilpasse seg etter den norske strukturen.

Riktig motivasjon

Ifølge Abrahamsen er det ikke nødvendigvis trenerne som er mest opptatt av resultater som gjør det best.

Dette handler om hva som motiverer utøvere. Forskeren forteller om hvordan utøvere jobber med mål om å bli bedre enn konkurrentene, men også for å bli den beste versjonen av seg selv. Trenere burde derfor ikke bare mase om resultater, men heller være opptatt av hvordan utøveren skal jobbe for å oppnå resultatene.

– Det bør handle om at utøverne utvikler seg, mener Abrahamsen.

Jo mer kompetanse utøveren får, jo mer tilgang får han eller hun til resten av laget sitt, får styre mer selv og får en nærere relasjon til treneren. Alt dette fungerer som motivasjon for utøveren. Det at utøveren utvikler kompetansen og blir bedre er det som får dem til å bli i toppidretten, mener forskeren.

Tidligere studier har også vist at trenere som vektlegger indre motivasjon og som gir relevante tilbakemeldinger er viktig for å forhindre frafall i barneidretten. Det kan du lese mer om i denne saken fra Norges idrettshøgskole. En annen studie fra NIH viste hvor viktig samspillet mellom motivasjon og selvdisiplin er for toppidrettsutøvere.

Abrahamsen forteller at de gode trenerne og forbundene er opptatt av å lære av egne suksesser og feil, men også av andres, slik at de unngår å falle i de samme hullene som andre har gjort før. Å dele kunnskap med andre, selv konkurrerende land, er viktig for å lykkes, mener han.

– Det handler også om å lære av suksess. Å finne ut hva vi gjorde for å lykkes er vel så viktig, mener forskeren.

Viktig å støtte treneren

De som lykkes over tid, er gjerne de som tør å spørre og tør å være ydmyk. Abrahamsen oppfordrer til å søke kunnskap ikke bare fra egne eksperter, men også på tvers av andre idretter.

– Skal du bli den raskeste spilleren på fotballbanen, hvorfor ikke snakke med den beste sprinttreneren?

Det er også vel så viktig at det er et godt miljø rundt treneren, påpeker Abrahamsen. Selv når det går skikkelig dårlig, bør treneren få mer tid, også når media spekulerer i om ikke treneren burde sparkes.

– Forbund som backer opp treneren i hardt vær, kjennetegner de som lykkes. Det handler om å tørre å stå ved de valgene som de har gjort og ikke avviker fra ideene på kort sikt bare for å få bedre avisoverskrifter.

Viljestyrke, gode forberedelser og relasjoner

Øyvind B. Sandbakk sier seg enig i prinsippene som Abrahamsen trekker fram. Sandbakk er professor ved NTNU og daglig leder ved Senter for Toppidrettsforskning.

Han mener det gjerne er tre fellestrekk for suksess i toppidretten:

1. Optimal treningskvalitet

– Treningskvaliteten må være spesifikt rettet mot de egenskapene som idretten krever, skriver han i en e-post til forskning.no.

Utøveren må holde den høye treningskvaliteten over lengre tid og treningen må stadig utvikles.

Øyvind B. Sandbakk er professor og daglig leder ved Senter for Toppidrettsforskning. (Foto: NTNU)
Øyvind B. Sandbakk er professor og daglig leder ved Senter for Toppidrettsforskning. (Foto: NTNU)

– Det krever en helt spesiell viljestyrke for å fortsette med dette over så mange år. Lidenskap for arbeidsoppgavene og gjennomføringskraft ligger gjerne til grunn for at dette skal utvikle seg til det aller høyeste nivå, sier Sandbakk, som minner om at det er viktig å ivareta hele mennesket i en slik prosess.

2. Gode forhold i prestasjonsteamet

Gode forhold mellom de ulike aktørene i toppidretten er helt sentralt for å kvalitetssikre den treningen som må til, mener Sandbakk.

– Her har relasjonen mellom trener og utøver spesielt stor betydning slik at treneren på en optimal måte kan støtte og utfordre utøveren i det daglige arbeidet.

I tillegg er gode forhold mellom utøvere, men også mellom støtteapparat og Olympiatoppen helt sentrale.

3. Gode forberedelser og gjennomføring

Det er viktig med gode forberedelser og gjennomføring av konkurranser, mener Sandbakk.

– Slik får man ut potensialet når det virkelig gjelder.

Altså må fysiske, tekniske og mentale egenskaper være helt skjerpet, det må være en god dynamikk mellom utøveren og treneren og utøvere imellom, og utstyret de skal bruke, må selvsagt være i orden.

Dette går igjen hos de som mislykkes

Abrahamsen forteller også at de beste trenerne og utøverne ikke overforenkler. Med det mener han at dersom en utøver leverer ny personlig rekord i et løp, kan man ikke forvente at utøveren skal levere dette som ny snitt-tid på trening.

For på samme måte som det finnes kjennetegn for de som lykkes, er det også kjennetegn på når det ikke fungerer:

– Særlig hvis treneren er redd for jobben sin. Kanskje har de drømt om å bli landslagstrener hele livet – så er de redde for å miste jobben sin. Da skjuler man gjerne feil og deler ikke erfaringer, sier Abrahamsen.

Åpenhet og erfaringsutveksling er nemlig viktig, slår forskeren fast.

– Det kan være mange årsaker til manglende åpenhet. Kanskje er treneren redd for å feile, eller kanskje har de ikke system og struktur for å dele erfaringer. Og man skal jo ikke dele alt - jeg ville ikke delt taktikken min rett før en fotballkamp, men samtidig: Det kommer ingenting inn i en lukket hånd, sier forskeren.

– Ønsket om suksess må være større enn frykten for å mislykkes, mener han.

I tillegg advarer forskeren mot å velge enkle løsninger og å kun tenke på resultater.

Abrahamsen mener at trenere som heller er villige til å planlegge, bruker tid på utvikling og som ser på helheten fremfor bare resultater, har større sjanse for å lykkes. De som tør å stå i det når ting ikke går helt etter planen, vil trolig også komme bedre ut av det når stormen har gitt seg.