Finnmarksløpet er det lengste og tøffeste hundeløpet i Europa. Den lengste etappen er på vanvittige 1200 kilometer, hvor de raskeste hundesledene kommer i mål først en drøy uke etter at startskuddet har gått.

Ei uke i bitende kulde og i skiftende vær, med heftige vinterstormer og krevende terreng. Sju dager – minst – stående oppreist bak på en hundeslede, mens hode og kropp etter hvert verker av søvnmangel og lange fysiske anstrengelser.

Langdistansehundekjørere er utvilsomt ekstremsportutøvere i ordets rette forstand. Og da skulle en tro at det er drømmen om å stå øverst på seierspallen som er den sterkeste drivkraften. Sånn er det ikke.

Sammenheng mellom glede og mestring

Ny forskning viser nemlig at det er selve utfordringa med hundekjøring som motiverer dem aller mest.

– Langdistansehundekjørere scoret høyt på mestringsorientering. Det vil si at deres hensikt med å drive hundekjøring var det å løse oppgaver underveis og lære mest mulig.

Det sier førstelektor Knut Skjesol ved Nord universitet, som sammen med universitetslektor Svein Olav Ulstad har studert hundekjøreres motivasjon for å drive på med nettopp denne ekstremutgaven av langdistansekjøring.

Sammen har de intervjuet 125 deltagere i Finnmarksløpet og Femundsløpet.

– De scoret også relativt høyt på prestasjonsorientering. Det vil si at de deltok for å oppnå en best mulig plassering i løpet. Likevel slår våre analyser fast at det var en mye tydeligere sammenheng mellom langdistansehundekjørerens glede, vitalitet og innsats og deres mestringsorientering, sier Skjesol.

Målgang – en seier i seg selv

Forskningsresultatene ble nylig publisert i boka Dog Sledding in Norway, som er den aller første vitenskapelige antologien om hundekjøring. I alt 13 forfattere fra tre universiteter har bidratt til boka, som ble presentert i forbindelse med oppstarten av Finnmarksløpet.

– Noe av det som overrasket meg mest er at alle langdistansehundekjørerne var så samstemte på at det er selve oppgaven og utfordringa som driver dem, sier Skjesol.

– Det å komme i mål ses på som en seier i seg selv. På den måten kan man si at langdistansehundekjørere skiller seg ut fra andre toppidrettsutøvere. Selv om utfordringen er ekstrem, gir den energi og glede, sier Skjesol.

Boka tar mellom annet for seg den historiske og organisatoriske utviklingen av hundekjøring i Norge, og analyserer hundekjøring som fenomen i lys av modernitet. Forskerne fokuserer på etiske spørsmål og problemstillinger, særlig arbeidet med å sikre velferden til sledehundene i langdistansehundekjøring og turisme.

I tillegg drøfter og analyserer de fysiologiske og psykologiske utfordringer i langdistansehundekjøring – fysiologiske forhold som dehydrering og søvnproblemer hos hundekjøreren, og psykologiske forhold knyttet til lidenskap og motivasjon.

Harmoni som forutsetning for en lang karriere

– Våre studier viser at harmoni er en forutsetning for å kunne holde på med dette over tid, sier universitetslektor Svein Olav Ulstad.

Det er nemlig veldig lett for at hundekjøring blir en besettelse. Men da ser vi også at karrieren blir mye kortere, fordi det i større grad går på bekostning av familie og andre, forteller han.

– For mange blir hundekjøring altoppslukende. Da er det en fare for at det kan tippe over, på samme måte som spillegalskap og annen avhengighet, sier Ulstad.

Hunden skaper naturopplevelsen

Forskerne avdekker også hvilken innflytelse hunder faktisk har på eierens naturopplevelse på friluftslivsturer. Studier slår fast at sanser skjerpes, oppmerksomheten styres og at de oppdager mer i naturen gjennom hundens turfølge.

– Å ha med seg hunder på tur har mye å si for naturopplevelsen. Du kan si at hunden er en premissleverandør og at den styrer de valgene du tar, sier Aase Løken, som også har forsket på dette.

– Hunden har langt sterkere sanseorganer enn oss, og har en helt annen opplevelse av en tur enn hundeeieren. Den kan lukte om det er ekorn eller rovdyr i nærheten, om andre hunder i området har løpetid og hvilke hunder det er som har tissa hvor.

Dett er også overførbart til langdistansehundekjøring, ifølge forskeren.

– Du er nødt til å være på lag med hundene. Er de slitne, må du ta hensyn til det. Passer du ikke på hundene dine, kommer du heller ikke gjennom et løp. Hundekjøring handler om samspiller mellom mennesker og hund, sier Løken.