Barne- og ungdomsidretten opplever et stort frafall blant sine medlemmer. 40 prosent av alle jenter og gutter slutter med fotball fra de er mellom 6 til 12 år og til de blir 13-19 år, ifølge Aftenposten. Hva kan trenere gjøre for å hindre dette frafallet?

– Det verste de kan gjøre, er å toppe laget for hver kamp slik at bare noen få utvalgte får spille, og resten må sitte på benken, slår Bård Erlend Solstad fast.

Solstad er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole og har i sin nye studie sett nærmere på trenerrollen i norsk barne- og ungdomsidrett.

– En trener må ha to tanker i hodet samtidig. Både at det er en konkurranse som vi ønsker å vinne, men også at fotballen betyr idrettsglede og sosialt nettverk for mange. Hvis han velger bort det siste, skapes det kun positive opplevelser for noen få, og de andre vil sannsynligvis slutte med idretten, sier Bård Erlend Solstad.

• Les også: Hva skal egentlig til for å bli fotballproff?

Sett fra trenerens perspektiv

Solstad har blant annet undersøkt hvordan trenerne selv ser på sin egen trenerpraksis, og om det er mulig å endre på denne gjennom kurset Motiverende lederskap.

Hele 280 fotballtrenere for spillere i alderen 11–14 år deltok i undersøkelsen som var en egen del av et større europeisk forskningsprosjekt. I studien har forskeren sett nærmere på hvordan fotballtrenere oppfatter seg selv og sin egen kommunikasjon med utøverne på laget. Dette er også første gang noen har forsket på trenerrollen sett fra trenerens eget perspektiv.

Resultatet viser at trenere som har en konstruktiv trenerstil opplever større motivasjon og velvære hos seg selv. Dette er trenere som ser hver enkelt spiller, som vektlegger indre motivasjon hos spillerne og som gir dem relevante tilbakemeldinger og valgmuligheter.

Trenerens væremåte og samspill med de unge spillerne har stor betydning for hvordan utøverne oppfatter miljøet de er i. Dette kan påvirke både motivasjon, psykososial helse og ferdighetsutvikling hos spillerne.

– Slik sett kan en studie av treneres perspektiv i organisert barne- og ungdomsidrett anses som like verdifull som en studie med vekt på utøvers perspektiv. Det er rimelig å anta at økt bevissthet blant trenere om hva som gir påfyll for deres eget psykologiske ve og vel, også vil være til fordel for spillernes psykologiske utbytte av å delta i organisert barne- og ungdomsidrett, sier Solstad.

• Les også: – La flere spillere få utvikle seg

Kurs hadde lite effekt

Alle trenerne har også gjennomgått kurset Motiverende lederskap. Her har de blitt gjort bevisst på hvordan de sammen med spillerne kan skape et godt lærings- og trivselsmiljø i eget lag. Stikkord er inkludering, mestring, individuelle tilbakemeldinger, spilletid og roller til alle på laget.

Men studien viser at kurset hadde liten eller ingen innvirkning på trenerpraksisen.

– Det at ingen av trenerne endret sin egen praksis etter kurset, overrasket meg. Mange av trenerne rapporterte at de hadde både ambisjoner og vilje til å endre trenerpraksis, men at de møtte liten eller ingen forståelse for dette da de kom tilbake til klubben. Og at det igjen kun ble fokus på å vinne kampene, sier han.

Solstad tror at for å kunne endre slik praksis må man jobbe mer systematisk med hele klubben. Både ledelsen, foreldre og trenere må gå sammen å bli enige om en felles trenerstrategi. Ellers blir det vanskelig for treneren å stå opp mot alle i den sterke voksengruppen som bare er opptatt av å vinne kampene.

– Vi må huske på at endring tar tid. Barn og ungdom er i utvikling og de som ikke er gode nok i dag kan gjerne bli det om to til tre år. Dette tidsperspektivet må vi ikke glemme, ellers kan vi risikere at unge spillere med et stort potensial faller fra før de er fullt utviklet, sier Solstad.

• Les også: Fotballmødre gir barn dårlig sportsånd

Ta tilbake idrettsgleden

Det er også viktig at trenerne ser egenverdien som barne- og ungdomsidretten har, og at dette ikke bare er en arena for å utvikle fremtidige toppidrettsutøver. Både aktivitetsglede, sosiale relasjoner og mestringsopplevelse er verdier som bør tas vare på.

– Denne studien har vist at det er mulig å påvirke trenerpraksis, men at det tar tid, og at det involverer flere enn bare treneren selv. Idrett er utrolig mye mer enn bare det å skape toppidrettsutøvere. Toppidrett bør være en liten del av idretten, spesielt blant unge idrettsutøvere, avslutter Solstad.

Referanse:

Solstad, B.E.: Mot en bedre forståelse av trenerrollen i barne- og ungdomsidretten. Doktorgradsavhandling ved NIH (2017) (Sammendrag)