Det viser seg at folk har overraskende lite øyekontakt når de snakker sammen, ifølge en ny studie. I stedet ser vi alle mulige andre steder i ansiktet på den som snakker.(Foto: Marvent/Shutterstock/NTB)
Så lite øyekontakt har vi under samtaler
Til gjengjeld har selv få sekunders øyekontakt en skjult effekt, ifølge ny studie.
Elisabeth LønkjærEskildsenJournalist i videnskab.dk
Publisert
Kanskje du oppdager at du under en samtale kikker rundt i ansiktet til den du snakker med. Du studerer ansiktet, ser på munnen som snakker til deg eller ser rett forbi, på veggen bak.
Men øyekontakt er jo viktig, så du retter igjen blikket mot den andres øyne. Et øyeblikk senere står du igjen og stirrer på personens nese.
Hvis du kan kjenne deg igjen i dette, er du langt fra unormal.
I en ny studie, publisert i Scientific Reports, har kanadiske forskere undersøkt hvor mye vi ser hverandre i øynene når vi snakker sammen.
Folk som ikke kjente hverandre, skulle ha en samtale på rundt 20 minutter. De så hverandre i øynene kun 3,5 prosent av tiden. Dette tilsvarer omkring 42 sekunder.
– Vi så, overraskende nok, at direkte øyekontakt var ganske sjeldent, sier studiens førsteforfatter, Florence Mayrand, som er eksperimentell psykolog ved McGill University i Canada, i en pressemelding.
30 deltakere – 25 kvinner og 5 menn i alderen 18 til 24 år – ble satt overfor hverandre i par.
De ble presentert for en oppdiktet historie om en gruppe mennesker som måtte overleve enten en kald vinter eller i en ørken. De måtte deretter rangere 12 gjenstander – deriblant et kompass, en øks og en sjokoladeplate – etter hvor nyttig de mente hver ting var hvis gruppen skulle overleve.
Mens de snakket, brukte de briller som sporet øyebevegelsene deres og et kamera som registrerte synsfeltet deres.
Moderne eye-tracking-teknologi har gjort det mulig å lage litt mer naturlige studiesituasjoner. Likevel blir det en litt kunstig situasjon når du plasseres i et forsøksrom med en fremmed som du må snakke med i 20 minutter, påpeker stipendiat Erling Nørkær.(Foto: Mayrand et al.)
Forskerne analyserte deretter hvor ofte en deltaker så på øvre og nedre del av ansiktet til den andre.
De kunne også se hvor ofte de to så på hverandres ansikter samtidig. Det gjorde de bare i 12 prosent av tiden, og i 3,5 prosent av tiden så de hverandre altså i øynene.
Den vanligste utvekslingen av blikk var det forskerne kaller gjensidig øye-til-munn-kontakt (i grønt på tegningen): Du ser på den andres øyne, mens den andre ser på munnen din.(Illustrasjon: Mayrand et al. / Videnskab.dk)
– Det synes jeg er ganske overraskende, sett i lys av hvor viktig ansiktet og øynene er for å lese følelser, stemninger og intensjoner, sier Erling Nørkær, PhD-student ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, som har lest studien for Videnskab.dk.
Samtidig er det et spørsmål om det er så rart at folk som nettopp har møttes, i større grad ser andre steder, ifølge Nørkær.
– Øyekontakt er en intim form for kontakt. Det ville vært interessant å se hvordan det gikk med folk som kjenner hverandre, sier Nørkær, som selv forsker på ansiktsgjenkjenning.
Påvirker sosial atferd
Selv om de så hverandre lite i øynene, så øyekontakten ut til å påvirke en spesiell sosial dynamikk mellom parene, ifølge en oppfølgingsstudie.
Her fikk deltakeren se et bilde av den hen nettopp hadde snakket med. På bildet var ansiktet rettet direkte mot kameraet, men øynene så enten til høyre eller venstre.
Annonse
Etter en stund dukket det opp en bokstav på bildet som deltakeren måtte finne med øynene. Den kunne enten vises i samme retning som personen på bildet så eller i motsatt retning.
Eksempel på en test hvor en bokstav - her N - vises på motsatt side av personens blikkretning.(Illustrasjon: Mayrand et al.)
Hvis bokstaven dukket opp i samme retning, fant personen den raskere. Det er et kjent fenomen, forklarer Nørkær.
– Det som er mer overraskende, er at forskerne finner en statistisk sammenheng mellom hjelpen deltakerne får av blikkretningen og tiden de brukte i den første øvelsen på å se på hverandres ansikter, sier han.
Mer blikkutveksling gjorde at de raskere kunne tolke informasjonen som ligger i den andres blikkretning.
Vi lytter med øynene
Studien kan ikke påvise en direkte sammenheng, forklarer Erling Nørkær:
– Det kan hende at de som er mer tilbøyelige til å se på andres ansikter, rett og slett er flinkere til å bruke informasjonen de får fra andre, sier han.
Forskerne kunne godt ha testet om det samme skjedde hvis de fikk se bilde av ansiktet til en de ikke hadde snakket med, påpeker han.
I fremtidige studier kan det også være interessant å nyansere forskernes inndeling i øvre og nedre del av ansiktet, mener Nørkær.
– De har valgt å tolke det slik at hvis du ser på den øvre delen av ansiktet, så er det øynene du ser på, og i den nedre delen er det munnen. Litt informasjon går tapt der, sier Nørkær og fortsetter:
– Vi lytter virkelig med øynene når vi ser på folks ansikter når de snakker. Det kunne vært spennende å undersøke hvordan øynene faktisk beveger seg rundt.
