Har du noen gang gått fra en samtale med noen og vært litt usikker på om den du snakket med, faktisk likte deg? Da er du ikke alene.

Forskning viser at folk flest undervurderer hvor godt de er likt av andre. Fenomenet kalles «liking gap» og har blitt undersøkt i flere studier.

les også

Sjenerte barn er oftere lei seg og har mer angst enn andre barn

Studerte samtaler

I 2018 gjorde amerikanske forskere en rekke forsøk hvor de fikk folk som ikke hadde møtt hverandre før, til å snakke med hverandre. Det ble holdt både korte og lengre samtaler.

Etter samtalene spurte de deltakerne hvor godt de hadde likt samtalepartnerne og hvor godt de trodde samtalepartnerne likte dem.

Svarene viser at folk undervurderer hvor godt likt de er, altså at det finnes et avvik mellom hvor godt du tror du er likt og hvor godt du faktisk er likt. Dette kan du oppleve både etter lange og korte samtaler, ifølge den amerikanske studien.

Frykt for avvisning

Forskerne tror det er flere årsaker til at vi undervurderer hvor godt folk liker oss.

En av grunnene er at høflighet kan gjøre at folk ikke avslører hva de virkelig føler. I tillegg inneholder samtaler en risiko for avvisning, som kan gjøre at du blir redd for å uttrykke hva du virkelig føler.

Psykologiprofessor Per-Einar Binder ved Universitetet i Bergen sier han tror det at relasjoner betyr så mye for oss, kan være en grunn til at vi undervurderer hvor godt likt vi er.

– Vi er veldig relasjonelle vesener, og sosial avvisning oppleves avskrekkende for oss. Vi ønsker at folk skal like oss og er redd for at de ikke gjør det. Så jeg tror det er én side ved det, at vi har en «better safe than sorry»-strategi.

Binder trekker også fram at vi er opptatt av å forbedre oss som en mulig årsak. Han forklarer at vi ofte vil bli bedre i sosialt samspill og at selvkritikk er en del av det.

– Den selvkritikken kan være både konstruktiv og destruktiv, men akkurat her kan det slå destruktivt ut, sier Binder.

Han forklarer at å anta at andre liker deg mindre enn det de faktisk gjør, kan få en del uheldige konsekvenser.

Også i langvarige relasjoner

For å finne ut om «liking gap» også fantes i forhold som gikk over lengre tid, studerte forskerne studenter som bodde sammen over et studieår.

Forskerne spurte studentene om hvor godt de likte hverandre og hvor godt de trodde de selv var likt, på fem forskjellige tidspunkter i løpet av året. På denne måten kunne de observere hvordan forholdet utviklet seg over tid.

Resultatene viste at «liking gap» var til stede helt mot slutten av året. Først ved den siste gangen studentene ble spurt, stemte deres oppfatning av hvor godt de var likt av medstudentene overens med hvor godt de faktisk var likt.

Ond sirkel

Per Einar Binder mener fenomenet i ytterste konsekvens kan føre til ensomhet.

– Og det er et økende problem akkurat nå, ihvertfall i den vestlige verden, at folk beskriver seg som mer ensomme, sier han.

Han peker også på at det kan skje ting i sosialt samspill når du ikke føler deg likt. For eksempel kan du bli mer tilbakeholden og la være å gi de små tegnene på vennlighet som du trenger å gi for å kunne få god kontakt med andre.

Samtaler er krevende

Forskerne trekker også fram det at samtaler er kognitivt krevende som en mulig forklaring på hvorfor fenomenet finnes. Det gjør at du kan gå glipp av signalene samtalepartneren sender, fordi du er for opptatt av deg selv og det neste du skal si.

Per Einar Binder er enig i at dette kan ha noe å si.

– Når du prøver å få noe sagt, så er du ganske opptatt av hvordan den andre skal ta imot det du sier. Og når du bruker så mye kapasitet på det, så er det kanskje signaler fra den andre som du går glipp av, sier han.

Binder trekker også fram perfeksjonisme. Han forklarer at mennesker som er veldig perfeksjonistiske, lett blir sosialt frakoblet.

– Det har ofte en sammenheng med at de er redde for å vise sin uperfekthet. Og det skaper avstand, for da kan ikke andre hjelpe dem eller trøste dem når noe er vondt.

Kan være nyttig

Binder sier han tror det er uunngåelig at vi undervurderer hvor mye folk liker oss, men at det kanskje ikke er noe vi bør eliminere heller fordi det har en viss overlapp med ydmykhet.

– Så den positive siden ved «liking gap» er at det fører til en viss ydmykhet overfor andre. Den negative siden er selvfølgelig at vi antar at folk ikke liker oss så mye.

– Så den ideelle situasjonen ville kanskje være at «liking gap» er der, men at du er klar over at det er der, sånn at du kan se forbi det?

– Ja, det tror jeg er det viktige her, bekrefter Binder.

– Det som hjelper oss med å komme ut av «liking gap» er jo at vi faktisk er sensitive og tar imot og lytter til signaler fra andre. At vi legger forholdene til rette for det.

Unngår sosial risiko

Kanskje hadde verden vært et litt bedre sted hvis vi bare forstod hvor godt vi faktisk liker hverandre?

Binder understreker at vi her er over i refleksjon, og at det ikke finnes noen klar forskning på området.

– Men jeg tenker på dette med at folk bruker mindre tid på å henge sammen enn vi gjorde før, sier han.

Han forklarer at smarttelefonen har gjort at vi gjerne sitter med mobilen foran oss istedenfor å småprate med hverandre, for eksempel når en gruppe med nye studenter møter hverandre.

– Det som bekymrer meg er at folk unngår sosial risiko. Det skal mer til for å begynne å småprate med noen litt tilfeldig eller å gå spontant på besøk til noen. Det er det jo nesten ingen som gjør lenger, sier Binder.

Han forklarer at det at vi unngår sosial risiko, gir oss færre muligheter til å få testet ut antagelsene våre om oss selv overfor hverandre.

Referanse:

Boothby, Erica J. mfl.: The Liking Gap in Conversations: Do People Like Us More Than We Think? (2018)

les også

Forskere var uenige om mer penger gjør oss lykkeligere. Nå har de kommet fram til et nytt svar

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.