Sladder kan være bra for oss på flere måter. Det kan fremme selvrefleksjon, motivere til egenforbedring og advare mot et ondsinnet miljø, ifølge studie.
Sladder kan være bra for oss på flere måter. Det kan fremme selvrefleksjon, motivere til egenforbedring og advare mot et ondsinnet miljø, ifølge studie.

Sladder kan være bra for oss

Du trenger ikke å få dårlig samvittighet av å høre på sladder om andre. Sladder kan nemlig hjelpe oss til å forbedre oss, tilpasse oss eller rømme fra et sosialt miljø.

Publisert

Vår hang til sladder dukker opp ofte opp i våre daglige samtaler. Og selv om nysgjerrigheten vår dekkes og at vi godter oss med litt skadefryd, ser vi på sladder som noe destruktivt og negativt.

Men sladder er ikke nødvendigvis ille, ifølge en ny studie.

Å få servert sladder om andre mennesker er en verdifull kilde til kunnskap om oss selv, konkluderer forskerne.

Gir økt selvrefleksjon

De nederlandske forskerne ville finne ut hvorfor enkeltpersoner er interessert i å høre sladder om andres prestasjoner og nederlag, og hvordan de reagerte på det de hadde hørt.

Resultatene viser at sladder, både i form av bak- og framsnakking, kan øke selvrefleksjon og motivere til personlig vekst. Ubevisst sammenligner vi oss nemlig med personen ryktene handler om. 

- Sladder verdsettes høyt av mottakere fordi det er en viktig ressurs for egenvurdering, sier Elena Martinescu ved University of Groningen i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien.

Avslører potensielle trusler

Sladder kan også hjelpe enkeltpersoner med å tilpasse seg et sosialt miljø eller avsløre potensielle trusler. 

I det første eksperimentet ba forskerne deltakerne om å huske en hendelse der de enten fikk positiv eller negativ informasjon om en annen person. Deltakerne ble så stilt spørsmål som blant annet skulle måle i hvilken grad sladderen førte til selvutvikling og behov for å beskytte seg selv.

Enkeltpersoner som hørte positivt sladder oppga økt motivasjon for å utvikle seg selv. Sladder gir nemlig indirekte tips om hvordan man kan forbedre seg. 

- Det å høre positive historier om andre kan være informativt, fordi historiene foreslår måter vi kan forbedre oss selv på, forklarer Martinescu.

En tidligere studie har vist at vi husker ansikter bedre hvis vi får høre sladder om personen. 

Truende og smigrende

Å høre negativt sladder om andre gjorde også at folk følte seg bedre med seg selv. Men negativ sladder ga også økte bekymringer.

- Å høre negativt sladder kan være smigrende, fordi det antyder at den det sladres om kan fungere dårligere enn en selv gjør. Men negativ sladder kan også være truende for en selv, fordi det antyder et ondsinnet sosialt miljø der man lett kan bli neste offer for negative behandlinger, sier Martinescu.

En tidligere studie har vist at saftig sladder om utroskap sitter som støpt i hjernen.

Deltakerne i det andre eksperimentet ble tildelt rollen som salgsagenter og bedt om å forestille seg at de hadde en stillingsbeskrivelse som de fikk presentert. Deltakerne mottok så enten negativt eller positivt sladder om konkurrenters jobbinnsats.

I samsvar med den første studien, hadde positivt sladder høyere verdi i form av at det oppmuntret til selvforbedring. 

Også her var negativt sladder et mer tveegget sverd. Det fremkalte stolthet, men utløste også frykt og angst og økt bevissthet om å beskytte seg selv. Deltakerne bekymret seg for at deres omdømme kunne være i fare hvis de ble mål for negativt sladder i framtiden.

Kjønnsforskjeller

Forskerne fant også forskjeller mellom menn og kvinner.

Kvinner som fikk høre negativt sladder sa at de fikk økt trang til å beskytte seg selv, muligens fordi de tror de kan oppleve en lignende skjebne som den personen som blir utsatt for sladder.

Menn oppga mer frykt enn kvinner av å høre positive historier om andre.

- Dette er kanskje fordi sosiale sammenligninger med konkurrenter er mer truende for menn, tolker Martinescu. Hun mener studien tyder på at vi ikke bør prøve å utrydde sladder.

- Vi bør heller godta sladder som en naturlig del av våre liv, og motta den med en kritisk holdning til hvilke konsekvenser den kan ha for oss selv og andre, mener hun.

Naturlig del av kommunikasjon

- Sladder er en naturlig del av kommunikasjon mellom mennesker og er en del av relasjonsbyggingen, mener professor Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen. (Foto: Privat)
- Sladder er en naturlig del av kommunikasjon mellom mennesker og er en del av relasjonsbyggingen, mener professor Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen. (Foto: Privat)

Frode Thuen, psykologiprofessor ved Høgskolen i Bergen, synes den nye sladderstudien er interessant, men at de har noen metodiske svakheter.

- Resultatene overrasker meg ikke. Sladder eller baksnakking av andre er en veldig naturlig del av kommunikasjonen mellom mennesker, og har vært det til alle tider. Før skriftlige medier kom var dette den eneste måten vi kunne utveksle informasjon om andre på, sier han til forskning. no.

Historisk forskning viser at markeder som Momarkedet var en viktig arena for sladder så langt tilbake som på 1700-tallet. 

Han kjenner ikke til tidligere studier om sladder som en katalysator for egenutvikling.

Sosialt lim

Mer kjent er sladderens verdi som et sosialt lim innad i en gruppe, forteller han.

- Det er en form for pleie av relasjonen når vi snakker om folk som ikke er til stede bak deres rygg. Mottakeren av informasjonen føler seg verdifull nok til å få slike avsløringer og vi føler oss inkludert i et fellesskap, sier Thuen.

Lærerikt og nyttig

Avsløringer av negative opplysninger om andre setter fart på selvfølelsen, for vi sammenligner oss ubevisst med andre hele tiden, forklarer Thuen. Han tror det er umulig å utrydde sladder, og mener det å baksnakke andre har flere dimensjoner.

Den ubevisste sladderen har nok en mindre verdi. Men sladder som råstoff for å reflektere rundt andres handlinger er viktig, lærerikt og nyttig i enhver sammenheng, sier professoren.

Mer autentisk

Thuen synes også det er interessant med kjønnsforskjellene som forskerne har funnet. Men han mener metoden forskerne har brukt, virker litt kunstig.

- Det hadde vært mer verdifullt med mer autentiske forsøk, der de blir presentert for ekte sladder, i stedet for å forestille seg og huske tilbake på tidligere episoder, sier han. 

En tidligere studie viste i hvor stor grad fortellinger endrer seg når en person fortalte en historie om en tredje person, til en annen. Så fortalte mottakeren fortellingen videre til andre personer.

Fortellingen ble kraftig endret, og man kan si at studien underbygget eventyret om fjærene som ble til fem høns, humrer Thuen. 

Kilde: 

Martinescu, E., Jansen, O., m. fl.: (2014). Tell Me the Gossip: The Self-Evaluative Function of Receiving GossipAbout Others. Personality and Social Psychology Bulletin.