Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange ville nok være tilbøyelig til å svare det førstnevnte, hvis man ikke er en ytterst lidenskapelig blomsterelsker.
Nå er kanskje ikke en dose saftig sladder noe du forbinder med forskningsrapporter, eller artiklene her på forskning.no, med mindre utgangspunktet for selve forskningen er nettopp - sladder…
I en studie der de har gjort vitenskapelig bruk av barneselskapets “hviskeleken”, undersøker forskerne om sladder spres lettere og huskes bedre enn informasjon som ikke har med menneskets sosiale relasjoner å gjøre.
"Sladder-liknende informasjon om blant annet utroskap har en tendens til å feste seg bedre i hjernen enn opplysninger som ikke har med folks sosiale liv å gjøre, ifølge studie."
Og resultatene viser at testpersonene husket sladder-preget informasjon om utroskap og bedrag i større grad enn rent beskrivende opplysinger om ting eller omgivelsene.
Dessverre, vil nok den gode moralens voktere si. Testpersonene klarte altså å gjengi både mer av sladderen, og med et høyere presisjonsnivå.
Men så skal vi ile til med følgende:
Forskerne fant også ut at sosiale interaksjoner som ikke umiddelbart vil falle inn i den “besudlede” sladder-kategorien, også ble gjenfortalt i tilsvarende omfang - og med høy nøyaktighet.
Et eksempel på slikt innhold kunne være at “jeg traff på Ola og Kari på butikken. De hadde med alle de sju ungene og bikkja og hamsteren og gutten til fru Hansen i fjerde på tur.”
Litt løst preik om folk og fe, med andre ord.
Har du hørt at….
Dette betyr altså at den sosiale siden, der mennesker er involvert, vil være helt avgjørende for hva som huskes best. Hvem vi er og hva vi gjør blir det viktigste.
"Du, så du at naboen sto ute i bakgården og trente med vekter klokka seks i morges? Nå må det ha rabla for fyren..har ikke sett maken siden...bla...bla...."
Funnene har dermed støtte i tanker om at menneskets intelligens har utviklet seg som en følge av sosialt press, snarere enn ikke-sosiale krav som å skaffe mat eller bruke redskaper, skriver New Scientist.
Forskernes funn er publisert i tidsskriftet British Journal of Psychology.
Teknikken med “hviskeleken” innebærer at du hvisker sidemannen en setning i øret, og vedkommende skal bringe innholdet videre til nestemann slik han husker det, og så videre.
I studien ble denne prosessen gjentatt fire ganger.
Hva med litt løst preik?
Annonse
Sladder virker altså nært knyttet til menneskets vesen, og det er plass til både kjendiser og vanlige arbeidsfolk.
Kanskje forskning.no for en stakket stund skulle driste seg til litt kjendispreik, en teskje “snilt” sladder”?
"Det som har å gjøre med menneskets sosiale relasjoner huskes godt."
Det har jo nylig vært Oscar-utdeling. Så du hun som nesten snublet i kjolen?
Kanskje kan fascinasjonen for sladder forklare hvorfor mange lar seg rive med av såpeseriene - med sin miks av hete følelser, rivalisering, utroskap, familiefeider og glitter og stas.
Og for ikke å snakke om eksistensen og salgstallene til de kulørte blekkene - de flesteparten av oss visstnok bare leser på venterommet hos tannlegen.
Hvem det var som nesten snublet?
Jennifer Garner, hun som spiller Sydney Bristow i spenningsserien “Alias”, og som vel også er ganske kjent fra filmer som “Elektra” og “Daredevil”. Blant annet. Så vet du det, enten du vil eller ikke.
Referanser:
Alex Mesoudi, et. al. A bias for social information in human cultural transmission. Studie publisert i British Journal of Psychology.
The secret to soap opera addiction. Artikkel i tidsskriftet New Scientist, 18. februar 2006, s. 11.
