Smarttelefoner som piper, mennesker som snakker, biler som brummer. Hele dagen er det noe som krever oppmerksomhet fra hjernen vår.

Du merker det kanskje ikke selv. Likevel er lydene rundt deg hele tiden, og for mange av oss blir det stadig flere av dem. Noen er blitt så avhengige av lyd at de må sette på radioen eller tv-en som støykilde i bakgrunnen, bare for å unngå å bli konfrontert med stillheten.

Olga Lehmann er forsker ved Institutt for psykologi på NTNU i Trondheim.

Hun er opptatt av verdien som ligger i stillhet.

Hverdagslivets følelser

Lehmann mener at stillhet er vanligere enn vi tror. Og at vi behøver den.

– Stillheten er overalt, om du bare vil legge merke til den.

Hun er opprinnelig colombianer. Hun skriver dikt, leser bøker og er glad i å reise. Det var mens Lehmann jobbet som psykolog i hjemlandet hun oppdaget hvordan stillhet kan brukes som er verktøy i pasientterapi.

Når Lehmann nå underviser studenter, begynner hun ofte undervisningen med noen minutters stillhet. Det setter følelser i sving hos studentene, registrerer hun.

I utgangspunktet er det nettopp følelser som er Lehmanns forskningsfelt i psykologi. Hun er særlig opptatt av hverdagslivets følelser. Problemene de fleste av oss har med å finne ut av dem.

– Følelser er noe vi kan ha vanskelig for å sette ord på. Ofte bruker vi heller musikk, bildekunst eller poesi til å hjelpe oss med å kjenne på følelsene våre. Gjør du det – og kombinerer kunst med stillhet – så blir effekten av kunstopplevelsen enda sterkere, påpeker Lehmann.

• Les også: Musikk gjør haien skummel

Makt i stillhet

Forskeren i Trondheim er fascinert av hvor mye makt det kan ligge i stillhet. Tenk bare på hvor viktig stillhet kan være for å formidle følelser til andre når du snakker.

Beethoven og Bach brukte stillhet som en retorisk strategi når de komponerte. Det samme gjorde to så ulike politiske talere som Barack Obama og Adolf Hitler. Alle fire har gjort et sterkt inntrykk på mange. Men hva var det egentlig som gjorde så sterkt inntrykk?

Selvfølgelig gjorde alle fire inntrykk gjennom innholdet i musikken og talene. Men inntrykket ble forsterket gjennom stillheten.

Best husker du kanskje hvordan Obama brukte stillheten på en mesterlig måte. Han våget å ta lange pauser når han snakket. Derfor la lytterne så godt merke til det han sa.

• Du kan lese mer om slike kunstpauser i denne saken fra forskning.no: Kunsten bak den perfekte kunstpause

Stillhet åpner muligheter

For Lehmann er ikke stillhet et tomrom. Stillhet er i stedet et rom som åpner mulighet for å føle og få erfaringer.

Tenk på hvordan noen du kjenner – eller kanskje du selv – bruker stillhet som virkemiddel når du snakker, ja kanskje gjør du det hele tiden uten å legge merke til det.

For psykologiforskeren handler stillhet også om kontraster. Stillhet kan oppleves som noe skuffende. Stillhet kan også oppleves som noe som hjelper oss.

– Du frykter kanskje stillheten. Men ikke glem at den kan gi deg noe, selv når du opplever den som pinlig. Ikke vær så redd for å gå inn i stillheten, oppfordrer Lehmann.

Stillheten forsterker ofte opplevelsen av uvisshet. Dette er en del av livet. Det er ikke noe å frykte.

– Stillheten din kan også gjøre det lettere for deg å lytte til det andre sier.

– Den kan også brukes til å lytte til din egen indre stemme.

Stillhet kan ikke minst gjøre det enklere å oppleve det Lehmann kaller «poetiske øyeblikk». Øyeblikk som kan fylles med kunstopplevelser eller kanskje kjærlighet.

– Stillhet gir en mulighet å skape dybde i relasjoner, enten vi snakker om relasjoner til andre mennesker, til naturen eller til Gud. Det gir også en mulighet til å skape dybde i relasjonen til deg selv.

• Les også: Stilner angsten med bibelvers i nord

Bruke stillhet i terapi

Olga Lehmann vil, som du helt sikkert har forstått, at vi gjerne skal være mer stille.

Hun vil ha mer stillhet både i klasserommet og på jobben. Kanskje også under samtaler mellom terapeuten og pasienten.

Nå jobber Lehmann nettopp med å finne ut mer om hvordan psykologer kan bruke stillhet og kunst for å forstå emosjoner og følelser.

Hun har allerede publisert flere vitenskapelige artikler om temaet. Snart kommer det også en bok.

– Prøv å dra kjensel på stillheten når du møter den i ditt daglige liv, oppfordrer psykologi-forskeren.

– Kjenn etter om du er komfortabel med den. Eller om den tvert imot plager deg. Omfavn gjerne tvetydigheten som ligger i stillhet, det at stillhet kan være flere ting på en gang.

– Og framfor alt: Bruk stillheten til å bli mer oppmerksom.

• Les også: Grubler du så mye at det plager deg?

Stillhet viktig for musikeren

Michael Francis Duch er førsteamanuensis ved Institutt for musikk på NTNU i Trondheim.

Duch er opptatt av å lytte. Da kan stillhet være viktig.

– Vi lever i en hverdag hvor støy er en del av livet vårt, nesten uansett hva vi holder på med. Mange ønsker nok å blokkere noe av dette. Se bare på hvor mange det er som går rundt med hodetelefoner på hodet.

Å lytte er en viktig del av å være musiker, mener Duch.

– Likevel er konsentrert lytting noe heller ikke musikere gjør så ofte, forteller han. Musikkforskerens svar på å dette er å forsøke å lære opp studenter til å nyte lyd, omtrent som vinkjenneren må lære seg å smake på viner.

En stille komposisjon

Stillhetens muligheter oppdaget Michael Francis Duch selv gjennom den amerikanske komponisten John Cage og hans berømte komposisjon «4’33» fra 1952.

Den kan du høre her:

– «4’33» er fortsatt en snakkis blant komponister. Andre ser kanskje mest på den som en spøk. Jeg mener at dette er et av de mest radikale stykkene musikk som er komponert.

Aktive mennesker bør finne ro

Anders Meland er forsker ved Flymedisinsk institutt og i tillegg idrettspsykolog for Olympiatoppen. Han har skrevet boka «Stillhetens råskap». Meland er oppvokst i en musikerfamilie og har lært hvor viktig pauser med stillhet kan være i musikk.

Nå er han opptatt av at pauser med stillhet også kan være viktig for militære piloter og idrettsutøvere som vil prestere så godt som mulig.

Meland har nemlig sett hvordan mange aktive mennesker med høye mål, strever med å finne den indre roen. Det gjør dem mindre effektive over tid.

Idrettsutøvere blir ofte overtrente og skadet og taper kanskje både livskvalitet og helse.

– Dette er mennesker som har vilje til ikke å gi seg, selv når hele kroppen skriker etter hvile.

Samtidig ser Meland hvordan mange av de samme målbevisste menneskene mangler kompetanse på å oppsøke inaktivitet og stillhet.

Nå skriver han en ny bok der han oppfordrer idrettsforskere til å forske mer på de gode mellomrommene mellom all treningen. Ledere som gir råd til toppidrettsutøvere må vite mer om hva det er som gir indre ro og trygghet.