Hanne Haavind (t.v.) improviserer leketerapeut foran skuespillerne sammen med regissør Tyra Tønnessen som etterligner et avvisende barn. (Foto: Marit Råbu)

Hva gjør 40 år som terapeut med deg?

En studie av erfarne psykoterapeuters liv og lære har blitt omgjort til et teaterstykke.

Forestillingen «Overføring» tar utgangspunkt i et av Marit Råbus nylige forskningsprosjekter, der hun har intervjuet 13 pensjonerte terapeuter om livet og yrket deres. Råbu er forsker og psykolog ved Universitetet i Oslo.

Her kan du se et lite klipp fra stykket: 

Overføring - eit forskingprosjekt om psykoterapeutar from Det Norske Teatret on Vimeo.

Et liv som terapeut

– Vi lurte på hvordan 40 år i jobb som psykoterapeut har påvirket dem? Hva har det gitt? Hva har det kostet? Var det verdt innsatsen? Og vi lurte på hvilke tanker erfarne terapeuter har gjort seg om psykoterapi som behandlingsform, sier Råbu.

Studien handler om hvordan et helt liv som terapeut påvirker terapeuten og har blitt omtalt av både den britiske psykologforeningen og den amerikanske brukerorganisasjonen Mad in America. Omtalene er delt mer enn 14 000 ganger i sosiale medier.

– Det er veldig gøy at forskningsartikkelen blir så mye lest. Jeg har alltid lurt på om noen i det hele tatt leser de artiklene jeg skriver, og har aldri opplevd maken til respons. Jeg får eposter fra hele verden med tilbakemeldinger og forespørsler om å få artikkelen tilsendt.

Tidsvitner

De fleste av de 13 terapeutene Råbu har intervjuet er nå pensjonerte. I studien reflekterer de over faget, sine egne liv og faglige utvikling i en historisk periode med voldsom samfunnsøkonomisk vekst, velstandsøkning og utdanningseksplosjon.

– Da de studerte var det ikke like vanlig blant unge mennesker å studere som det er nå og i de fire tiårene de praktiserte som terapeuter skjedde store endringer, sier Råbu.

Livene og erfaringene til disse terapeutene utgjør viktige strømninger i etterkrigstiden. Nazismen var slått tilbake. Utviklingsoptimisme og humanistiske verdier fikk plass.

– Terapeutene var pionerer i en tid preget av stor faglig frihet og anerkjennelse, legger hun til.

F.v. scenograf og kostymedesigner Leiko Fuseya, skuespillerne Wenche Elena Medbøe, Kai Remlov, Grethe Ryen, førsteamanuensis Marit Råbu, skuespiller Erik Hivju, professor emerita og "seniorkonsulent" Hanne Haavind og regissør Tyra Tønnessen. Foran Toralv Maurstad og Britt Langlie. (Foto: Siren Høyland Sæter/ Det Norske Teateret)

Psykologifaget var nytt og psykoanalysen på fremmarsj. Individene skulle frigjøres fra undertrykkende ideologi, religion og normer, og tabuer skulle brytes. Barndommens betydning og barns egenverdi har i løpet av denne tiden blitt etablert som allmennkunnskap.

– Terapeutene fortalte at de gjennom livet hadde fått en økt toleranse for menneskelig mangfold, ydmykhet ved erkjennelsen av at ikke alt kan lindres eller repareres, og at moderate resultater også har en verdi.

–  Generelt uttrykte de at det å være terapeut hadde bidratt til å gjøre livet deres meningsfullt. Ganske unisont ga de uttrykk for bekymring over vår tids hang til standardisering, rapportering, kontroll og økt «produksjon», forteller hun.

Overføring til teater

En terapeut må involvere seg personlig og følelsesmessig i klientenes liv og lidelse. Noen av utfordringene terapeuter møter kan sammenlignes med dem skuespillere strever med i sitt arbeid, mener Råbu.

– Å bruke egne opplevelser, kunnskap og innlevelse til å sette seg inn i andres liv. Dette gjør det ekstra interessant å videreutvikle disse temaene sammen med livserfarne, pensjonerte skuespillere.

– Den kunstneriske tolkningen og formidlingen bringer fram ny mening og nye nyanser. Erfaringene som kommer til uttrykk er hentet fra forskningsmaterialet, men de seks karakterene er fiktive nyskapninger, og stoffet er bearbeidet og diktet om, sier hun.

«Overføring» har premiere på Det Norske Teateret den 22. februar og er et samarbeid mellom Det Norske Teateret og Nationaltheatret.

Powered by Labrador CMS