Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
Forsker Anne-Brit Gran har snakket med flere ledere i norsk kulturliv, blant annet sjef for Riksteatret Tom Remlov. Her fra forestillingen "Samfunnets støtter" av Henrik Ibsen på Riksteateret i 2015.

Offentlige penger fører til selvsensur i kulturlivet

Folk i kultursektoren sier ikke alltid hva de mener fordi de er redde for ikke å få penger.

23.11 2016 04:00

Penger, både private og offentlige, er et stadig tilbakevendende diskusjonstema i kultursektoren. Og det er ikke så rart. Penger er en kritisk ressurs i kulturlivet – nødvendig for å skape teater, musikk og kunst.

– Derfor er det overraskende at det ikke snakkes mer om hva pengene gjør med ytringsklimaet i sektoren, mener professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI.

Gjør penger det vanskelig å kritisere?

Gran har gjennomført en studie blant sentrale aktører i kulturlivet. Hun ville finne ut hva offentlige og private penger gjør med måten kulturledere snakker om kunst- og kulturprosjekter i den norske offentligheten. Og hun undersøkte hva pengene betyr for hva de setter på programmet. 

Er det sånn at offentlige bevilgninger gjør det vanskeligere å kritisere prosjekter og andre kulturfolk i media?

Gran gjennomførte kvalitative intervjuer med åtte aktører i norsk kulturliv: teatersjef Tom Remlov i Riksteatret, tidligere kulturminister og teatersjef Ellen Horn, museumsleder Jarle Strømodden ved Vigeland-Museet, tidligere teatersjef ved Black Box Teater Jon Refsdal Moe, teatersjef Agnete Haaland ved Den Nationale Scene, direktør Karin Hindsbo ved KODE, direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord og tidligere sponsorsjef Jacob Lund i DNB.

De åtte har det til felles at de har eller har hatt direkte erfaring med offentlig og privat kulturfinansiering og hvordan den påvirker diskusjonene om kultur.

Legger bånd på seg

Studien viser at noen av aktørene i kulturlivet begrenser hva de sier i media på grunn av hensynet til offentlige eiere og finansieringskilder.

Det å legge bånd på seg selv av økonomiske hensyn, omtaler Anne-Britt Gran som økonomisk selvsensur.

Selvsensuren kan skyldes både politisk ledelse - hvem som er kulturminister - og embetsverket, kom frem i intervjuene. Enkelte fremhever at byråkrater i Kulturdepartementet er lite åpne og deltar ikke i offentligheten.

De som ble intervjuet vurderer omfanget av økonomisk selvsensur forskjellig. Noen mener den er omfattende og dypt problematisk, mens andre mener den er nærmest fraværende og mer bagatellmessig.

Det er altså ikke enighet om hva offentlige penger gjør med ytringsklimaet.


Professor Anne-Britt Gran. (Foto: Torbjørn Brovold)

Offentlige kroner er vanskeligst

– Det er de offentlige pengene som oppleves som mest vanskelige, sier Gran.

Dette står i kontrast til den vante oppfatningen i kultursektoren om at det er private penger som er urene, problematiske og styrende.

Deltakerne i studien mener de private pengene er mindre problematiske for ytringsklima enn de offentlige.

Ba folk om å ikke kritisere hverandre

Det var flere av de intervjuede som mente at den rødgrønne flertallsregjeringen med Trond Giske som kulturminister var spesielt problematisk. Dette var en periode der kulturbudsjettet vokste mye gjennom det såkalte Kulturløftet.

Som kulturminister markerte Giske seg med en oppsøkende stil i sektoren, ifølge forskeren. Han oppfordret kulturlivet til ikke å kritisere hverandre i offentligheten. Kritikk ble tidvis møtt med uttalt misnøye fra politisk ledelse, ifølge studien.

Et forskningsmål for Gran var å bygge et teoretisk rammeverk rundt fenomenet økonomisk selvsensur, til bruk i analyse av ytringsklima og ytringsfrihet i kultursektoren.

Referanse:

Anne-Britt Gran: Økonomisk selvsensur i kultursektoren. Kapittel i boken “Kommunikasjon og ytringsfrihet i organisasjoner”, CappelenDamm Akademisk, 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.