Et debattinnlegg i BT for noen år siden vakte stor interesse hos Kristin Rygg, språkforsker og Japan-ekspert ved NHH. Her beskriver en ung amerikaner nordmenn som usosiale og uvennlige. Innlegget traff også en nerve hos mange lesere. Kanskje ikke rart, med følgende beskrivelser:
«Kommer jeg til å bli sånn som de fleste norske menneskene? Uvennlig og uhøflig? Jeg mener aldeles ikke å rakke ned på nordmenn, og jeg mener ikke at alle nordmenn er uvennlige. Med en gang jeg klarer å bli kjent med noen er de jo som regel ganske hyggelige! Men hva skjedde med vanlig høflighet?»
Noe galt med oss?
Kristin Rygg avviser påstandene. Hun har skrevet flere forskningsartikler på feltet «høflighetsteori», som er en egen disiplin i språkforskningen.
NHH-forskeren finner absolutt ingen universell standard for høflighet i sine studier. Så når turistene snart flommer til Bryggen i Bergen, møter de ikke avvisende nordmenn, men et folkeferd som har en annen form for høflighet enn amerikanere, for eksempel.
– Det ikke noe galt med vår væremåte, slik mange kritikere påstår?
– Nei, nordmenn er høflige. Vi forstyrrer ikke andre. Vi ber ikke om hjelp uten at vi føler vi virkelig trenger det. For oss er det høflig, sier hun.
Nordmenn kritiseres for at vi ikke hilser på eller småprater med fremmede, at vi ikke er personlige og sosialt varme og selvfølgelig; «the Norwegian arm», et internasjonalt kjent begrep, når vi strekker oss over andre ved bordet.
Intetsigende prat
– Noen vil si at det er veldig uhøflig at vi ikke sier «can you pass me the salt, please». Men det er ikke slik vi blir lært opp. I den norske høfligheten er det viktigere ikke å forstyrre folk, også ved bordet. Og det å prate intetsigende med folk vi ikke kjenner, er absolutt å forstyrre. Derfor gjør vi minst mulig av det.
I Norge er det altså mange som tenker at det å være høflig, er å la folk være i fred. Det går foran småprat og unødige kommentarer og spørsmål. Vi uroer ikke folk mer enn nødvendig.
Folk fra ulike kulturer har svært forskjellige oppfatninger av begrepet fatisk kommunikasjon, som språkforskere bruker. Dette er kommunikasjon der hovedformålet er å styrke den sosiale relasjonen, ikke å utveksle informasjon, forklarer Rygg.
Ingen universell standard
– Å styrke det sosiale med ord, det er jo fint, men det er ingen norsk tradisjon. Fordi det er viktigere ikke å bry folk.
– Vil du herved parkere påstanden om at nordmenn er uhøflige?
– Den parkerer jeg, helt klart. Jeg har lest svært mye forskningslitteratur på høflighet, og ingen har klart å finne en universell form for høflighet. Det eneste vi kan si er at andre er uhøflige hvis de ikke møter mine subjektive forventninger til høflig atferd. Disse forventningene er basert på min oppvekst og hva jeg tenker er høflig.
Besøk utenlands
– Men hvis vi er i USA må vi kanskje respondere litt mer positivt på det mange amerikanere mener er «varm» kommunikasjon?
– Det som er lurt når du er på besøk i et annet land, er å leke litt med kommunikasjonsformene, og ikke hardnakket forvente at folk skal være som deg selv, sier språkforskeren.
Det er likevel grenser for hvor mye vi klarer å omstille oss, mener hun, fordi høflighet har å gjøre med de ubevisste verdiene våre.
– Det er ingen som har lært meg disse reglene, så det som skjer når vi møter folk med andre uskrevne regler, er at vi reagerer med følelser og ikke logikk.
Fraser i Japan
Det er altså svært ulike typer høflighet rundt om i verden. Mange japanere, for eksempel, pakker inn det de skal si. De gjør det veldig indirekte og går rundt grøten, forteller Rygg, som både på master- og doktorgradsnivå jobbet med japansk språk og kommunikasjonsformer.
– Det ligger så å si i det japanske språket. Her slutter ofte setninger åpent eller med et spørsmålstegn. Hvis du spør meg hvor mange som bor i Tokyo, så vet jeg at svaret er 14 millioner, men sier heller at «det bor 14 mill, men…?», fordi jeg ikke skal høres for direkte og skråsikker ut, og det kan være at du er uenig med meg.
Dannet menneske
Den amerikanske væremåten er, litt generelt beskrevet, opptatt av å bruke småprat til å skape varme relasjoner og da er det helt OK å snakke om personlige ting. I Japan har de mange høflighetsfraser, som er svært innarbeidet, men det er ikke personlig.
– Har du noen eksempler?
– Når du skal på besøk og går inn i huset, sier du «jeg er til bry». De tenker ikke mer over denne frasen enn at vi sier «vel bekomme», det er noe du lirer av deg. Gir du en gave, sier du «dette er en kjedelig ting, men vær så god». Får du servert te, sier du «takk og unnskyld». Når du går, sier du «jeg har vært til bry».
Det er viktig å kunne frasene som alle er enige om, da er du et dannet menneske. Du trenger ikke å være personlig. Sitter du på en distansebuss i USA, derimot, er det helt ok å vise bilder av barna sine og snakke om personlige ting. Det som kan skape varme mellom mennesker, er høflig.
Distansehøflighet
– Med distansehøfligheten, som jeg mener karakteriserer det norske, er det ikke om å gjøre å skape bestevennfølelse, men vi respekterer personlige avstand og venter til du inviterer meg inn.
– Noen vil også oppleve småpratet som tomt?
– Ja, mange synes det. Hva er vitsen med å si at det er fint vær, når alle ser at det er fint vær, mener noen. Det er bortkastede ord. Når nordmenn får servert personlige skildringer og blir invitert hjem til en amerikaner, opplever noen at de er på vei inn i et vennskap, men det er kun der og da og en ren utveksling av høflighet.
Bevisst vår måte
«How are you» klinger litt dårlig her hjemme. Hvis du spør noen på bussen om hvordan det går, skal du neppe fortelle om problemene i livet ditt.
– Når nordmenn irriterer seg over amerikanere som sier «how are you?» og tilsynelatende ikke venter på svaret, kan det være lurt å tenke at «how are you» på amerikansk ikke tilsvarer «hvordan har du det», men heller kan sammenlignes med ordet «hei», forklarer Rygg.
– Men ville du spurt noen du ikke kjenner om hvordan det går? Jeg ville ikke gjort det. Når dette er sagt, viser også reaksjonene fra en del fastboende i Norge med barndom fra andre land, at de kan føle seg ensomme med den norske formen for høflighet, sier Rygg.
Ved å gjøre den norske høfligheten bevisst for nordmenn flest ønsker også Rygg å gi folk muligheten til å bli mer våken på hvordan deres form for høflighet kan virke på andre.
– Å ha bevisste kunnskaper til å kunne tilpasse sin høflighet til andres forventninger, og dermed glede andre, er selve essensen av det å være høflig, avslutter NHH-forskeren.
Referanse:
Kristin Rygg: Typical Norwegian to be impolite. Impoliteness to whom? Akseptert for publisering i Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice
Kristin Rygg: Was Malinowski Norwegian? Norwegian Interpretations of Phatic Talk. Journal of Intercultural Communication. 2016. ISSN 1404-1634
En smakebit fra Kristin Ryggs doktoravhandling «Directness and indirectness in Japanese and Norwegian business discourses» - om japansk og norsk kommunikasjon i næringslivet – kan leses her.
