Jotun var blant de tre skandinaviske selskapene som var best likt av utenlandske mellomledere i en studie gjennomført I Bangkok. De bygget et tempel utenfor fabrikken i Thailand etter ønske fra arbeiderne, forteller kommunikasjonsdirektør Sverre M. Knudsen. (Foto: Jotun)

Nordmenn i Thailand mindre likt enn dansker

Mange skandinaviske bedrifter har filial i Thailand. Men nordmenn er ikke populære som ledere i smilets land. Dansker er bedre likt. – Kulturforskjeller er årsaken, ifølge forskeren bak studien.

Thailand er populært blant nordmenn – ikke bare som ferieland, men også for dem som vil gjøre karriere i varmere strøk. Mange skandinaviske bedriftene er veletablert der, i tillegg sysler stadig flere selskap med planer om å starte avdelingskontor der. 

Men hvor populære er vi nordmenn i arbeidslivet i Thailand? Ifølge en fersk studie fra Høgskolen i Hedmark er nordmenns rykte nedslående.

– Norske bedrifter som vil etablere seg der, bør heller ansette dansker eller svensker som mellomledere, sier førsteamanuensis Ellen Hertzberg ved Høgskolen i Hedmark til forskning.no.

Danskenes kultur passer bedre

Både svensker og spesielt dansker lykkes bedre som mellomledere i store, internasjonale bedrifter, viser studien. Den er basert på intervjuer med 255 mellomledere i 14 bedrifter i Thailand.

Thailand er et populært turistmål blant skandinaver. Hoteller og sykehus ansetter derfor mange skandinaver for å møte disse gjestenes behov. Men disse bedriftene foretrekker også dansk fremfor svensk og norsk arbeidskraft.

- Bedrifter som skal etablere seg med filialer utenlands, bør for all del ikke undervurdere kulturforskjeller, sier førsteamanuensis Ellen Hertzberg ved Høgskolen i Hedmark, campus Rena. (Foto: privat)

– Danskene er i flertall blant skandinaver som er ansatt i thailandske bedrifter, og det er neppe tilfeldig. De er bedre likt, sier Hertzberg.

Hertzberg har i en årrekke forsket på hvordan skandinaver og skandinaviske bedrifter blir oppfattet i Thailand. Hun er også gjesteprofessor ved Universitetet i Bangkok.

Les også: Hoteller en jobbfelle for fremmedspråklige

Joviale dansker – kritiske nordmenn

Danskenes popularitet har noe med oppbygningen av den thailandske kulturen å gjøre. Danskene passer bedre inn, mener professoren.

– Danskene er smilende, tilbakelente og joviale, oppgir Hertzberg som en mulig forklaring.

Svenskene er mer utålmodige og forventer mer egeninnsats. Det kan henge sammen med at svensker er mer vant til å være selvdrevne fra det svenske arbeidslivet.

De forventer det samme av de thailandske ansatte når de kommer dit. Men det fungerer ikke så bra. Likevel er svensker mer populære enn nordmenn, ifølge studien. 

– Nordmenn blir oppfattet som strikte og relativt kritiske som arbeidsledere, sier Hertzberg.

Humør og høflighet

Thaiene er kjent for å være blide. Men som ansatte må de få klar beskjed om hva de skal gjøre, ifølge forskeren.

– De er ikke spesielt selvgående. Men det er viktig for dem å bli behandlet med godt humør og høflighet. Det kan være blant årsaken til at danske ledere passer bedre inn, konkluderer Hertzberg.

Hun tror spesielt mange svenske bedriftsledere får seg en støkk av resultatet av studien.

– Svenske bedrifter er mer til stede i utlandet enn norske bedrifter, og svensker tror nok derfor at de har den erfaringen som skal til, sier Hertzberg.

Forretningsidé bør ha positivt motto

Forskeren ba også de ansatte om å vurdere hvordan de oppfatter andre firmaers forretningsidé. Ifølge Hertzberg ligger selve identiteten til bedriften i forretningsidéen.

– Danskenes forretningsidé ligner veldig på thaienes, sier Hertzberg og utdyper:

Forretningsidéer som uttrykkes i sterke, positive ord og med en klar kommando til de ansatte, er kommunikasjon som blir forstått i land som Thailand.

Av de skandinaviske bedriftene var det den svenske emballasjebedriften Tetrapak, den svenske ingeniørbedriften SKF og den norske malingsprodusenten Jotun som kom best ut med forretningsideene sine. 

Respekt for andre kulturer viktig

Jotun etablerte seg i Thailand i 1968, som et av de første landene utenfor Norge. I dag utgjør salget utenfor Skandinavia hele 85 prosent av omsetningen.

– Jotun hadde noe å lære når det gjaldt andre kulturer i starten av vår utenlandssatsing, sier kommunikasjonsdirektør Sverre M. Knudsen. (Foto: Jotun)

– Jotun var modige i starten, men hadde noe å lære når det gjaldt andre kulturer, sier kommunikasjonsdirektør Sverre M. Knudsen til forskning.no. 

Ifølge Knutsen legger Jotun vekt på å ta vare på de ansatte, og mener de ser resultatene av dette blant annet gjennom at svært få slutter. 

– Vi lærte fort at folk har forskjellige verdier og religion. Det må vi respektere, og vi har for eksempel satt opp et lite templer utenfor fabrikken i Thailand etter ønske fra arbeiderne, sier Knudsen.

Selskapet analyserte for åtte–ti år siden hva suksessfaktorene var, og utarbeidet et verdisett basert på det: Det er lojalitet, omsorg, respekt og mot. De er ikke opptatt av hvilken nasjonalitet lederne og mellomlederne har.

– Det viktigste er at de har våre verdier i ryggmargen. 

Bør love dedikerte ansatte

Hertzberg har målt hvilke skandinaviske bedrifter som er mest kjent i Thailand, og har funnet en klar sammenheng mellom bedriftenes motto og hvor velkjent de er blant ansatte i andre bedrifter.

– Det er avgjørende at bedriften har en klar strategisk retning som blir kommunisert utad. Bedriftene bør også kommunisere at de har dedikerte ansatte, forklarer hun.

  • SKFs motto er: The Power of Knowledge Engineering (Makten i å kunne ingeniørkunst)
  • Jotuns motto er: Jotun Protects Property (Jotun verner verdier)
  • Tetrapaks motto er: We commit to making food safe and available, everywhere (Vi lover å lage mat trygg og tilgjengelig overalt)

Alle ansatte kjenner til slagordene, men også kunder og andre som ikke jobber der, liker denne kommunikasjon.

Må vurdere å skifte identitet

Hertzberg har også undervist i kulturforskjeller på Norges eksportskole og arrangert rundreiser for norske bedriftsledere i Asia.

Bedriftsledere bør for all del ikke undervurdere betydningen av kultur og kulturforskjeller når de skal etablere seg i andre land, mener forskeren.

Det holder ikke nødvendigvis å eksportere den norske forretningsidéen til andre land. De må vurdere om de skal spisse identiteten i en retning som passer inn i den nye kulturen, sier hun.

– Det er rett og slett mye penger å tape på ikke å ta høyde for kulturforskjeller når man etablerer bedrifter i andre land, understreker hun.

Referanse:

Hertzberg presenterte noen av funnene fra studien på Pan-Pacific Business Conferense i 2013 og på en konferanse i juni i år ved Bangkok University.

Powered by Labrador CMS