Hvem tror på konspirasjonsteorier?

Breivik er en klone fra rommet. Arabiske og europeiske statsledere har gått sammen for å islamisere Europa. Forbausende mange mennesker tror på konspirasjonsteorier. Men hvem er de?

Published
 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Konspirasjonsteorienes kjennetegn:

De sier at alt er løgn: Det finnes en offisiell, falsk forklaring diktert fra myndighetene eller andre med stor makt. (I virkeligheten stammer den vanlige oppfatningen av en hendelse sjelden fra diktater fra øverste hold. Den er heller en konsensus basert på mange ulike stemmer i samfunnet.)

De forteller om ondskap: Det står en mektig organisasjon med onde hensikter – gjerne verdensherredømme – bak gjerningene.

De forteller om en superfiende: Organisasjonen bak konspirasjonen er svært mektig og usannsynlig kontrollert. Den gjør ingen tabber og skjuler nesten alle beviser. Få konkrete spor kan nettopp peke mot at ekstra sterke krefter er med i spillet. (Erfaringene fra virkelige konspirasjoner gir imidlertid et annet bilde. Konspirasjonene er mindre, og de sammensvorne gjør gjerne store feil. Det finnes mange spor og noen ganger lykkes planene mer som følge av tilfeldigheter enn god gjennomføring.)

De sier at alt betyr noe: Ikke noe skjer ved tilfeldigheter. Hver minste detalj inneholder meningsfulle hint om konspirasjonen som kan tolkes inn i en større sammenheng.

De mangler positive beviser: Argumentasjonen for konspirasjon består gjerne av en rekke små huller i den allmenne forklaringa på situasjonen. Tilfeldig? Neppe!

De er immune mot kritikk: Konklusjonene kan ikke argumenteres mot eller motbevises. Spørsmål som: ”Hvorfor finnes det ingen dokumenter som viser planene for en sprengning av World Trade Center?” kan besvares med at konspiratørene er så mektige at de holder lokk på all informasjon. Er argumentet at de fleste fagfolk støtter den vanlige oppfatningen av saken, kan svaret være at disse ekspertene er manipulerte, hjernevaskede eller med på konspirasjonen. Slik blir teorien uangripelig.

Les mye mer om kjennetegnene hos skepsis.no.

- Det finnes forbausende lite psykologisk forskning på dette feltet, sier professor Chris French fra Goldsmiths University til forskning.no.

I de siste 30 åra er det bare gjort 15-20 studier, forteller kollegaen Robert Brotherton.

- Jeg tror fenomenet er blitt oversett av forskerne.

- Det har nok vært vanlig å tenke at konspirasjonstenkerne er en håndfull mennesker i utkanten av samfunnet og at fenomenet er harmløst. Men nå vet vi at et betydelig antall mennesker tror på teoriene.

- Opptil tre av fire mennesker mener det er noe i ryktene om en sammensvergelse rundt drapet på John F. Kennedy. Og én av tre tror på konspirasjonsteoriene om at det ikke var Al Qaida som sto bak ødeleggelsen av World Trade Center.

Den britiske forskeren har kastet seg inn i arbeidet med å finne ut hva som ligger bak den utbredte troen på konspirasjoner.

Selv om forskerne fortsatt vet for lite, begynner det å tegne seg et bilde av konspirasjonsteoretikerne.

- Jeg tror dette kan forklares av et trossystem på et høyere plan, sa Karen Douglas fra University of Kent på CFI UK Conspiracy Theories Conference i 2011.

Konspirasjoner og konspirasjonsteorier

La det ikke være noen tvil: Det finnes konspirasjoner. På utallige tidspunkter i historien har individer eller grupper rottet seg sammen og ført befolkningen bak lyset for egen vinnings skyld.

Watergateskandalen, der president Nixon selv var involvert i forsøk på å avlytte politiske motstandere, er et godt eksempel. Det samme er drapet på Franz Ferdinand, tronarvingen til Østerrike-Ungarns keisertrone, i 1914.

Mordet ble arrangert av et hemmelig forbund av medlemmer fra den Serbiske hæren, som et ledd i en plan om å forene områder med serbisk befolkning. Attentatet ble starten på første verdenskrig. 

Men i tillegg til disse godt dokumenterte sammensvergelsene eksisterer det også en formidabel underskog av rykter om langt mer omfattende konspirasjoner.

Fra Diana til månen

World Trade Center ble egentlig angrepet av CIA og den amerikanske regjeringa. Prinsesse Diana var offer for et snikmord, ikke en tilfeldig trafikkulykke. Menneskene har aldri vært på månen.

I timene og dagene etter angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya florerte det også av konspirasjonsteorier om hvem som egentlig sto bak.

Breivik er hjernevasket. Han er en klone utviklet av aliens. Det hele er satt i scene av Arbeiderpartiet selv. De egentlige kreftene bak massakren er CIA. Eller kanskje jødene. Det skjedde rett og slett ingenting på Utøya. Alt du har sett i media er bare filmtriks.

I tillegg har Breivik sitt eget verdenssyn godt forankret i troen på en konspirasjon: Eurabia-teorien som forfekter at europeiske ledere samarbeider med onde krefter i den arabiske verden om å islamisere Europa.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Felles for alle disse teoriene er at de verken er bevist eller motbevist. Og skillet mellom en ekte sammensvergelse og en konspirasjonsteori er langt fra enkelt. Se faktaboksen for kjennetegnene ved konspirasjonsteorier eller les mer hos skepsis.no.

I dag blir mange store og alvorlige hendelser raskt omspunnet av konspirasjonsteorier. Og flere av forskerne som jobber med dette fenomenet mener teoriene har blitt flere og mer varierte enn før. Og så er det dette internettet, da.

Konspirasjonsteorier og internett er som skapt for hverandre, mener professor Øystein Sørensen fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

- I gamle dager fantes det personer med minst like bisarre forestillinger som nå, men folk flest hørte aldri noe fra dem. I dag kan hvem som helst nå hvem som helst i hele verden.

Slik kan folk både komme i kontakt med nye ideer og søke bekreftelse for oppfatninger de allerede har. Og har man først fått en bestemt mening om hvordan sakene henger sammen, kan overbevisningen være forbløffende standhaftig.

Det henger antageligvis sammen med at slike oppfatninger ikke er bygd på en omfattende gjennomgang av fakta i saken, tror French og Brotherton.

Tro

- Konspirasjonsteorier dukker ofte fort opp i kjølvannet av en hendelse og blir populære selv før fakta i saken er kjent, skriver forskerne i en presentasjon som nylig ble holdt på British Psychology Societys årlige konferanse.

- Det er klart at tro på konspirasjonsteorier, i likhet med mange andre typer tro, ikke bare er et produkt av upartisk undersøkelse av fakta.

Det er kanskje noe av grunnen til at det også er bortimot umulig å avkrefte en konspirasjonsteori.

Disse forestillingene er nemlig sjeldent tuftet på positive beviser, for eksempel verifiserbare observasjoner av at store mengder sprengstoff ble fraktet inn i World Trade Center før 11. september 2001.

I stedet fokuserer tilhengerne ofte på tilsynelatende svakheter ved vitenen om saken: Er det ikke veldig usannsynlig at bygningene kollapset så fort og uten å velte?

- De har ofte ingen teori som kan testes. Dermed kan konspirasjonen heller ikke avkreftes, sier professor Asbjørn Dyrendal, fra Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ved NTNU.

Immune teorier

Konspirasjonsteorien svekkes heller ikke nødvendigvis av at det finnes få direkte beviser. Mangelen på åpenbare spor kan tvert imot tolkes som indikasjoner på at det må stå en svært mektig organisasjon bak gjerningen. 

- I tillegg flyttes ofte målsnøret med tida. Konspirasjonstenkerne endrer gjerne argumentene for hvorfor dette er en sammensvergelse, men beholder den samme konklusjonen, utdyper Dyrendal.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Slik blir teoriene nærmest immune – de kan ikke motbevises.

For folk flest er det helt umulig å undersøke om det faktisk ligger noe i påstandene i en konspirasjonsteori. Dermed koker alt altså ned til hvorvidt du velger å tro på dem eller ei.

I de siste åra har det begynt å tegne seg et bilde av hva som kjennetegner mennesker som nettopp velger å tro.

Det dreier seg imidlertid ikke om enkle faktorer som kjønn, alder, inntekt eller utdannelsesnivå. Tvert imot er fenomenet vanlig i alle lag av samfunnet, skriver French og Brotherton.

Tillit og mistro

Et av de klareste trekkene ved konspirasjonsteoretikere er faktisk troen på sammensvergelser i seg selv.

Mennesker som er tilhengere av én konspirasjonsteori har en større tendens til å også tro på andre teorier, selv om det ikke er noen logisk eller tematisk sammenheng mellom dem.

Karen Douglas fra University of Kent publiserte nylig en studie som viste at noen til og med tror på konspirasjonsteorier som direkte motsier hverandre: Osama bin Laden lever egentlig fortsatt – og han var i virkeligheten allerede død da amerikanske elitesoldatene fikk tak i ham.

Dette hinter om et trossystem på et høyere plan, tror Douglas.

Dyrendal, som selv forsker på konspirasjonsteorier, er enig.

- Det er ikke nødvendigvis slik at konspirasjonstenkerne holder alle detaljene for sanne, men de tror på den overordnede ideen om at man ikke kan stole på den offisielle versjonen av hendelsen, sier han til forskning.no. 

Verden er et råttent sted

Generell mangel på tillit kan være et viktig fellestrekk for folk som tror på konspirasjoner, mener Douglas:

Jo mindre tiltro du har til venner, naboer og samfunnet rundt deg, dess mer tilbøyelig er du til å se skjulte sammensvergelser i samfunnet rundt deg.

Konspirasjonsteoretikere har også oftere en pessimistisk oppfatning om at verden generelt er urettferdig og at alt blir verre.

En annen faktor er fornemmelsen av å ikke ha kontroll. Jo mindre følelse av kontroll over eget liv, jo større er sannsynligheten for tro på konspirasjoner.

- Konspirasjonsteorier tilbyr kanskje en beleilig forklaring, skriver French og Brotherton.

Dessuten ser det ut til at folk gjør som de pleier: dømmer andre på seg selv. Det finnes forskning som antyder at mennesker som selv kunne tenke seg å konspirere, har større tro på at det finnes store sammensvergelser.

På den annen side kan det virke som om konspirasjonstenkerne er mer åpne for nye ideer.

- Dette bildet av egenskaper hos konspirasjonstenkerne virker jo fornuftig, men ennå vet vi for lite. Få av disse undersøkelsene har blitt gjentatt av andre forskere sier han til forskning.no.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Det kan også være vanskelig å oppsummere forskningen som finnes. Til nå har det for eksempel ikke eksistert noe felles mål for troen på konspirasjoner.

Men utfordringene til tross: Personlighetsprofilen som begynner å danne seg er likevel god nok til at Chris French og kollega Patrick Leman kunne bruke den til å forutsi hvilke personer som ville tro på en helt oppdiktet konspirasjonsteori.

Fant på konspirasjon

I en TV-dokumentar for den britiske kanalen Channel 4 lot de to forskerne ei gruppe studenter fylle ut spørreskjema som kartla ulike personlighetstrekk. Ingen av spørsmålene dreide seg om konspirasjoner.

Etterpå rangerte French og Leman deltagerne etter hvor høyt de skåret på tillit, følelse av kontroll og andre konspirasjonsrelevante egenskaper. De seks med høyest og lavest skår ble plukket ut til neste test.

Her fikk alle 12 presentert en konspirasjonsteori som forskerne hadde funnet på.

Etterpå viste det seg at nesten alle i gruppa med lavest skår begynte å tro på fortellinga om sammensvergelsen. I den andre gruppa var resultatene stikk motsatt. 

- Dette var ikke forskning, men likevel en demonstrasjon av at disse personlighetstrekkene kan være med på å forutsi hvilke personer som tror på konspirasjoner, sier Brotherton.

Og når folk først begynner å tro, kan de fort føle at de alltid har visst at verden er full av sammensvergelser.

Kan konspirasjonsteorier være farlige?

Nå kan man kanskje spørre om det er så farlig hva folk mener om for eksempel Dianas død eller månelandingen. Trenger vi å bry oss om at noen mennesker tror på sammensvergelser som antageligvis ikke finnes?

- Dette ligger et sted mellom underholdning og blodig alvor, sier Asbjørn Dyrendal.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Selv om noe forskning peker i retning av at troen på konspirasjoner faktisk får folk til å endre adferd, gjør nok slike overbevisninger i mange tilfeller ikke så stor skade.

- Men for noen blir det så seriøst at troen tar over livet deres. Det er ikke sunt.

Det finnes også gode eksempler på konspirasjonsteorier med svært alvorlige konsekvenser, sier Dyrendal.

- I Sør-Afrika har teorier rundt HIV/AIDS forårsaket sykdom og død.

Oppfatningen om at AIDS ikke skyldes HIV-viruset har ført til at mange flere er blitt smittet og at de infiserte dør fordi de ikke bruker medisiner.

Øystein Sørensen minner også om at en av de frykteligste hendelsene i historien er knyttet til overbevisningen om konspirasjon.

- Forestillingene om en jødisk sammensvergelse var en viktig del av nazismens begrunnelse for Holocaust.

- Det er viktig å se hvilke mekanismer som trer i kraft når vanlige samfunnsborgere plutselig begynner å tro på helt bisarre standpunkter og forestillinger, sier han.