Forskere har undersøkt forløpet av depresjon hos eldre pasienter og hvorfor mange ikke blir bedre. (Foto: Berit Keilen / Scanpix)
Vanskelig å bli kvitt depresjon hos eldre pasienter
Ett år etter innleggelse ved alderspsykiatrisk avdeling opplevde en tredjedel av pasientene fortsatt depressive plager eller alvorlige tilbakefall av depresjon.
Nå viser ny forskning fra Sykehuset Innlandet at når eldre personer blir deprimerte, kan tidligere depresjoner, dårlig fysisk helse og demensdiagnose gjøre det vanskelig for dem å bli bedre.
– Depresjon er en vanlig klinisk lidelse blant eldre, og det er viktig å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient siden vi vet at depresjon er forbundet med dårligere helse, sier overlege Tom Borza ved Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet.
Han har nylig gjennomført undersøkelsen av eldre personer med depresjon i Norge som en del av doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo.
En tredjedel med dårlig forløp
I avhandlingen har Borza og kollegaene hans undersøkt forløpet av depresjon hos eldre pasienter og hvorfor mange ikke blir bedre. De har sett på to forskjellige pasienttyper: eldre deprimerte pasienter som er innlagt i spesialisthelsetjenesten og et vilkårlig utvalg av sykehjemsbeboere.
Forskerne fulgte 160 deprimerte pasienter innlagt ved alderspsykiatrisk avdeling i spesialisthelsetjenesten. De fant at dersom pasientene hadde vært deprimerte før eller hadde en demensdiagnose, var det mindre sannsynlig at de ville komme ut av depresjonen.
For eksempel hadde pasienter som ble deprimerte for første gang før de fylte 60 år dårligere prognose enn de som var eldre da de opplevde depresjon for første gang.
I tillegg viste det seg å være vanskelig å behandle depresjonen til pasienter med dårlig fysisk helse.
Forskerne målte symptomene på depresjon med noe som kalles Montgomery and Asberg Depression Rating Scale (MADRS). Dette er et spørreskjema som behandlere bruker for å vurdere hvor alvorlig den pågående depresjon er.
I løpet av innleggelsen på alderspsykiatrisk avdeling kunne forskerne se at pasientene ble bedre når det gjaldt symptomer som «tristhet» og «initiativløshet». Men ikke når det gjaldt «konsentrasjonsvansker». Her bedret de seg minst.
Ved ny oppfølging ett år etter innleggelse opplevde en tredjedel av pasientene fortsatt depressive plager eller alvorlige tilbakefall av depresjon.
I tillegg til pasienter i spesialisthelsetjenesten, fulgte forskerne opp 1158 personer som bodde på sykehjem. Her brukte de et annet spørreskjema for depressive symptomer som kalles Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) i 74 måneder.
Beboerne kom fra 26 ulike sykehjem i fire fylker og 80 prosent hadde demens.
Her fant forskerne at depresjon blant beboerne ble mindre alvorlig i løpet av oppfølgingstiden. Alvorligere grad av depresjon er blant annet forbundet med dårligere fysisk helse, høyere antall medisiner, alvorlig demens og bruk av antidepressiva.
Symptomer som «pessimisme», «tanker om selvmord» og «depressive vrangforestillinger» avtok i løpet av oppfølgingstiden på sykehjemmet.
Leger og annet helsepersonell bør være oppmerksomme på de kliniske faktorene som er forbundet med en dårligere prognose av depresjon når de følger opp eldre pasienter med depresjon, mener Borza.
– Depresjonssykdom er en risikofaktor for demens, og det kan synes som jo flere og mer alvorligere depresjonene er, jo større er sjansen for demens, understreker han.
– Depresjon blant eldre kan også være et symptom på demens.
Sammen med andre forskere viste Borza at spørreskjemaet MADRS hadde god evne til å skille eldre personer med depresjon og de uten depresjon. Derfor kan spørreskjemaet være til hjelp for å avdekke en depresjonsdiagnose blant eldre personer.
Referanse:
Tor Borza: Depression in later life - The course of depression and depressive symptoms among the elderly in Norway: Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, 2016. Doktorgradsavhandling.
