– Å forebygge at nedstemthet utvikler seg til en depresjon sparer både den gamle og samfunnet for store kostnader, påpeker førsteamanuensis Liv Halvorsrud. (Illustrasjonsfoto: Kerstin Mertens, Samfoto)
Har ikke tid til å oppdage deprimerte eldre
Hjemmesykepleierne har en unik mulighet til å oppdage eldre som begynner å bli deprimerte. Men tidspress, lite kunnskap og dårlig organisering fører til at jobben ikke gjøres.
Ti kvinnelige hjemmesykepleiere i alderen 30–56 år deltok i studien.
Alle var fra et byområde i Norge. De hadde vært utdannede sykepleiere i fra 2 til 23 år og hadde arbeidet fra 1,5 til 16 år i hjemmesykepleien.
– Tiden strekker ikke til. Det er heller ikke en del av de faste arbeidsoppgavene til hjemmesykepleierne at de systematisk skal lete etter symptomer på en begynnende depresjon, sier førsteamanuensis Liv Halvorsrud ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har forsket på hvordan hjemmesykepleiere håndterer eldre med depressive symptomer.
Halvorsrud sier at hjemmesykepleierne ofte havner i et krysspress mellom hva de pleietrengende ønsker og arbeidsgivers krav.
Hjemmesykepleierne har ikke mulighet til å følge opp enkeltpasienter. Det fører til at pasienten ikke får den hjelpen som er nødvendig.
Bedre for eldre og samfunnet
Derfor blir mange eldre gående med symptomer på depresjon som ingen legger merke til. Det er nemlig lett å forveksle depressive symptomer med andre lidelser eldre har, eller med aldring i seg selv.
– Det kan føre til lidelse og dårlig livskvalitet. Å forebygge at nedstemthet utvikler seg til en depresjon sparer både den gamle og samfunnet for store kostnader, påpeker Halvorsrud.
– I motsatt fall kan resultatet fort bli økt bruk av helse- og sosiale tjenester.
Halvorsrud etterlyser en større satsing på hjemmesykepleierens unike mulighet til å oppdage pasienter som står i fare for å utvikle en depresjon.
Hvis sykepleierne har tid og mulighet, kan de se etter endringer i pasientens vante mønster.
Det kan være tristhet, økt behov for å snakke, dårlig personlig hygiene, rot i huset, dårlig ernæring eller endringer i kroppsspråket. På denne måten kan de oppdage pasienter med depressive symptomer – som ellers kanskje bare ville bli oversett.
– Kjennskap til pasienten er helt avgjørende for å se disse endringene og skille dem fra andre tilstander, sier Halvorsrud.
Mer kartlegging
Hun mener det må legges større vekt på systematisk kartlegging, slik at hjemmesykepleierne lettere kan oppdage mennesker som står i faresonen for å utvikle depresjon før det har kommet så langt.
– Sykepleiere i kommunehelsetjenesten har en nøkkelrolle i identifiseringen av eldre pasienter med mentale vanskeligheter og i å sette i verk tiltak som bidrar til deres livskvalitet.
Lytte til pasientene
Annonse
Å lytte til pasientens livshistorie øker forståelse hos hjemmesykepleieren, forklarer forskeren. Mange pasienter har behov for å fortelle sin historie, og på den måten skjønner man litt mer om hvorfor de er nedstemte.
En av hjemmesykepleierne som er intervjuet i studien, sier det slik: «De trenger ikke si det med ord. Det er væremåten og kroppsspråket. De ser litt sånn trist ut. Jeg ser at de kunne ha trengt noen å dele ting med.»
– Gjennom å se etter endringer i pasientens vante mønster, kan hjemmesykepleieren oppdage at han eller hun er nedstemt, sier forskeren.
